Patrick Maynard Stuart Blackett var en britisk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 1948.

Blackett var elev av Ernest Rutherford og Charles T. R. Wilson. Han var professor ved Birkbeck College i London i 1933–1937 og etterfulgte William L. Bragg som professor i Manchester i 1937. Fra 1953 var han professor ved Imperial College i London, og i 1953–1963 var han leder for Physics Department der. Fra 1965 var han president for The Royal Society of London.

Blackett er kjent for sin videreutvikling av Wilsons tåkekammer og for anvendelse av dette ved undersøkelser av kosmisk stråling. For disse arbeidene fikk han i 1948 Nobelprisen i fysikk. Han gjorde også omfattende undersøkelser av Jordens magnetfelt.

Under den første verdenskrig var Blackett marineoffiser og deltok blant annet i slaget ved Jylland. Han ble mye brukt som rådgiver for den britiske regjeringen, både i militære og vitenskapelige spørsmål. Han ledet under den annen verdenskrig en komité som arbeidet med anti-ubåtkrig, luftforsvar og utviklingen av radar.

Etter krigen var Blackett sterkt opptatt av fredsarbeid. Han skrev blant annet Atomic Weapons and East–West Relations (1956) og Studies of War (1962). Blackett ble adlet i 1969.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.