Patrick Maynard Stuart Blackett

Faktaboks

Patrick Maynard Stuart Blackett
Baron of Chelsea in Greater London
Uttale
blˈækit
Født
1897
Død
1974

Artikkelstart

Patrick Maynard Stuart Blackett var en britisk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 1948.

Blackett var elev av Ernest Rutherford og Charles T. R. Wilson. Han var professor ved Birkbeck College i London i 1933–1937 og etterfulgte William L. Bragg som professor i Manchester i 1937. Fra 1953 var han professor ved Imperial College i London, og i 1953–1963 var han leder for Physics Department der. Fra 1965 var han president for The Royal Society of London.

Blackett er kjent for sin videreutvikling av Wilsons tåkekammer og for anvendelse av dette ved undersøkelser av kosmisk stråling. For disse arbeidene fikk han i 1948 Nobelprisen i fysikk. Han gjorde også omfattende undersøkelser av Jordens magnetfelt.

Under den første verdenskrig var Blackett marineoffiser og deltok blant annet i slaget ved Jylland. Han ble mye brukt som rådgiver for den britiske regjeringen, både i militære og vitenskapelige spørsmål. Han ledet under andre verdenskrig en komité som arbeidet med anti-ubåtkrig, luftforsvar og utviklingen av radar.

Etter krigen var Blackett sterkt opptatt av fredsarbeid. Han skrev blant annet Atomic Weapons and East–West Relations (1956) og Studies of War (1962). Blackett ble adlet i 1969.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg