Patrick Blackett

Patrick Blackett var en britisk fysiker. Blackett er kjent for sin videreutvikling av Charles Wilsons tåkekammer og for anvendelse av dette ved undersøkelser av kosmisk stråling. For disse arbeidene fikk han i 1948 Nobelprisen i fysikk. Han gjorde også omfattende undersøkelser av Jordens magnetfelt.

Blackett var elev av Ernest Rutherford og Charles Wilson. Han var professor ved Birkbeck College i London i 1933–1937 og etterfulgte William L. Bragg som professor i Manchester i 1937. Fra 1953 var han professor ved Imperial College i London, og i 1953–1963 var han leder for fysikkinstituttet der. Fra 1965 var han president for The Royal Society of London.

Under første verdenskrig var Blackett marineoffiser og deltok blant annet i slaget ved Jylland. Han ble mye brukt som rådgiver for den britiske regjeringen, både i militære og vitenskapelige spørsmål. Han ledet under andre verdenskrig en komité som arbeidet med anti-ubåtkrig, luftforsvar og utviklingen av radar.

Etter krigen var Blackett sterkt opptatt av fredsarbeid. Han skrev blant annet Atomic Weapons and East–West Relations (1956) og Studies of War (1962). Blackett ble adlet i 1969.