Faktaboks

Patrick Vieira
Født
23. juni 1976, Dakar
Patrick Vieira, 2016

Patrick Vieira som hovedtrener i New York City FC, 8. mai 2016

Patrick Vieira, 2016
Av /𝒲.
Lisens: CC BY SA 4.0

Patrick Vieira er en tidligere fransk landslagskaptein. Han spilte midtbane. Vieira er nå trener for Nice.

A-landskamper: 107 kamper, seks mål.

Klubber som spiller: Cannes (1994-1996), Milan (1996), Arsenal (1996-2005), Juventus (2005-2006), Inter (2006-2010), Manchester City (2010-2011).

Klubber som trener: Manchester Citys ungdomsakademi (2011-2015), New York City (2016-2018), Nice (2018-).

Spillerkarriere

Vieira startet sin profesjonelle karriere i Cannes, der han debuterte på A-laget som 17-åring. Bare to år senere var han kaptein for laget som på den tiden var et lag midt på tabellen i den franske toppdivisjonen. Hans gode prestasjoner gjorde at AC Milan ble interesserte, og i 1995 ble han kjøpt av den italienske storklubben.

Det ble ingen stor suksess, med bare fem A-lagskamper (to i Serie A, to i UEFA-cupen og en i den italienske cupen) og og mest spill på reservelaget. Derfor var det ingen overraskelse at han forsvant etter bare én sesong. Vieira ble kjøpt av Arsenal, som hadde franske Arsene Wenger som trener.

Han ble en stor hit i den engelske storklubben og var så å si fast i de ni sesongene i klubben. Det ble også en rekke trofeer – blant annet tre Premier League-titler og tre FA-cupgull. Han var også en del av «The Invincibles»-laget i 2003/04-sesongen, selv om han slet med skader i den historiske sesongen der Arsenal gikk ubeseiret gjennom 38 kamper (26 seirer, 12 uavgjorte).

Vieira ble kaptein for klubben i 2002 og var det frem til han ble klar for Juventus i juli 2005. Der ble han i én sesong før klubben ble degradert til Serie B etter en kampfiksingskandale. Han vant «Scudettoen» med Juventus i den sesongen han var der, men den mistet senere klubben. Vieira valgte å forlate Juventus da klubben ble degradert til nivå to.

Inter sto klare og betalte rundt ti millioner euro for den 193 centimeter høye midtbanespillere. Han åpnet Inter-karrieren med to mål i 4-3-seieren i supercupfinalen over Roma. Men selv om det ble tre Serie A-titler med Inter, slet han med spilletid i de tre og en halve sesongene han var i klubben. Det gjorde at han i januar 2010 skrev under for et halvt år for Manchester City.

I den første halve sesongen ble det 13 ligakamper, før han sommeren 2010 skrev under for ett nytt år. Han avsluttet City-karrieren med et innhopp på overtid i FA-cupfinalen mot Stoke, en kamp City vant 1-0. Det ble med over 650 kamper på toppnivå for Vieira.

Landslagskarriere

Vieira debuterte på det franske landslaget i 1997 og var med i VM-troppen på hjemmebane året etter. Etter null minutter i de to første gruppespillskampene spilte han hele mot Danmark i den siste. I åttedelsfinalen mot Paraguay ble han sittende på benken gjennom hele oppgjøret, og det samme skjedde i kvartfinalen mot Italia. Også i semifinalen mot Kroatia ble det 90 minutter med benk, før det i finalen mot Brasil ble et innhopp på 16 minutter og en målgivende pasning til 3-0-målet til Emmanuel Petit.

Han var førstevalget på midtbanen til trener Roger Lemerre under fotball-EM i 2000, som også endte med gull. Det ble et meget skuffende VM i 2002, da Frankrike røk ut i gruppespillet, men Vieira var nok en gang fast på laget.

Han spilte ikke EM i Hellas i 2004 grunnet en skade han hadde pådratt seg med klubblaget Arsenal. Han var kaptein i en liten periode mens Zinedine Zidane hadde annonsert at han hadde lagt opp, men foran fotball-VM i 2006 i Tyskland var Zidane tilbake på banen, og «Zizou» fikk kapteinsbindet tilbake. Vieira spilte alle kampene i mesterskapet, men ble byttet ut i finalen, der Frankrike tapte på straffer for Italia.

Like etter mesterskapet ble Vieira igjen kaptein, etter at Zidane la opp – igjen. Vieira ble den femte franskmannen til å nå 100 landskamper for Frankrike 15. november 2006. Han spilte sin 107. og siste landskamp i 2009, og ga seg på landslaget etter at trener Raymond Domenech ikke tok med Vieira til VM i Sør-Afrika i 2010.

Trenerkarriere

Da han la opp som spiller i Manchester City i 2011, begynte han umiddelbart å jobbe på ungdomsakademiet til klubben. To år senere ble han ny reservelagstrener. I november 2015 skrev han under på en avtale med den amerikanske klubben New York City FC, og i hans første kamp med klubben ble det 4-3-seier over Chicago Fire. De ble nummer to i Eastern Conference i hans første sesong, men tapte i semifinalen for Toronto FC.

I sesongen etter ble han sittende til 11. juni, før han takket ja til et tilbud om å bli Nices nye trener. I hans første sesong ble det 7. plass, før det i 2019/20-sesongen ble 5. plass før koronaviruset satte en stopper for resten av sesongen. Det betyr Europa League-gruppespill i 2020/21-sesongen.

Meritter

  • Med det franske landslaget: VM-gull i 1998, EM-gull i 2000, 2.plass i VM i 2006, Confederations Cup-gull i 2001.
  • Med Arsenal: Premier League-gull i 1997/98, 2001/02 og 2003/04, FA-cupgull i 1997/98, 2001/02, 2002/03 og 2004/05.
  • Med Juventus: Serie A-gull i 2005/06.
  • Med Inter: Serie A-gull i 2006/07, 2007/08 og 2008/09.
  • Med Manchester City: FA-cupgull i 2010/11.
  • Individuelt: turneringens lag under EM i 2000, turneringens lag under VM i 2006, årets lag i Premier League seks ganger (1998/99, 1999/2000, 2000/01, 2001/02, 2002/03, 2003/04), årets spiller i Premier League i 2000/01, årets lag kåret av UEFA i 2001, årets franske spiller i 2001, innlemmet i engelsk fotballs Hall of Fame i 2014.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg