Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet er et lavterskeltilbud og et talerør for pasienter og brukere som synes det er vanskelig å ivareta egne interesser. Virkeområde til ombudet gjelder både den statlige spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.

Virkeområdet ble utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester fra 1. september 2009. Fra samme tid ble navnet endret til Pasient- og brukerombud.

Fra 1. januar 2020 er pasient- og brukerombudsordningen videre utvidet til å omfatte fylkeskommunale tannhelsetjenester, og private tannleger og tannpleiere som har avtale med fylkeskommunen. Tannbehandling utført av privat tannhelsepersonell uten avtale med fylkeskommunen, omfattes ikke.

Enkelte tjenester som miljørettet helsevern, økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad ble ikke innlemmet i ordningen. Disse områdene ligger også utenfor ombudets arbeidsområde i dag. Pasient- og brukerombudet i Oslo er unntaket og har innlemmet nevnte tjenester.

Pasient- og brukerombudet skal ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

De skal være pasientenes og brukernes talerør. Dette gjelder både enkeltpersoner og grupper av pasienter og brukere med sammenfallende behov for å bedre kvaliteten i tjenestene.

Pasient- og brukerombudet gjennom sitt arbeid får oftest kjennskap til strukturelle forhold og gjentatte negative hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Ombudene opptrer med autoritet, identifisere og sammenfatte utfordringer og er ofte aktive i samfunnsdebatten.

Ombudene opptrer etter anmodning fra pasienter og brukere. De ivaretar også pasientenes og brukernes behov på eget initiativ og ta tak i kritikkverdige forhold, uten at noen har gjort dem spesielt oppmerksom på det.

Ombudet utgir årlige rapporter med utgangspunkt i henvendelser fra pasientene og brukerne. Rapporter gir oversikt over tjenester og hva som fungerer eller ikke fungerer optimalt. De kommer ofte med anbefalinger i rapporter om hva som kan være hensiktsmessig for å bedre kvaliteten på tjenester.

Ombudene arbeider for å bedre kvalitet på helsetjenestene. Ombudene er uavhengige og står fritt til å uttale seg om forhold som de mener må endres for å gi pasienter og brukere bedre helse- og omsorgstjenester.

Pasient- og brukerombudene er faglig selvstendige og uavhengige. Ombudet er administrativt tilknyttet Helsedirektoratet, men direktoratet kan ikke instruere ombudet i enkeltsaker. Ombudet har eget budsjett og stå fritt til å organisere sin interne virksomhet innenfor de rammer Helsedirektoratet som arbeidsgiver har trukket opp.

Stortinget har bestemt at det skal være et ombud i hvert fylke som kan hjelpe pasienter og brukere som ikke får den hjelpen eller den behandlingen de mener de har behov for. Pasient- og brukerombudene har en felles internett informasjonsside.

Noen kommuner har på eget initiativ opprettet egne kommunale ombudsordninger for å ivareta brukernes interesser for kommunale- og NAV tjenester som ikke omfattes av pasient- og brukerombudet. Eksempler på kommunale ordninger er sosialombud, eldreombud, kundeombud, brukerombud og lignende.

Mange land over hele verden har ombudsmannsordninger. I Europa er det et eget felles institutt for ombudsmannsordningen og en europeisk ombudsmannsordning med kontorer i Brussel og Strasbourg. Alle de nordiske landene har ombudsmannsordninger for pasienter og brukere. Canada har for eksempel en pasientombudsmann som tar imot klager og vurderer om pasienter i helsevesenet har fått en skikkelig behandling. New Zealand fikk en pasientrettighetslov i 1996 med rett til å klage til en uavhengig ombudsmann.

FN har kommet med en rekke anbefalinger om forbedringer av norsk lovverk og praksis for bedre brukermedvirkning. Forslagene har pekt på situasjonen til nasjonale minoritetsgrupper og spesielt sårbare grupper som asylsøkere og psykisk syke. Ombudsmannsordningens ivaretakelse av pasient- og brukergrupper er diskutert av forskere, brukergrupper, jurister og politikere.

• spesialisthelsetjenesten
• kommunale helse- og omsorgstjenesten
• fylkeskommunale tannhelsetjenesten

• EOI-Europäisches Ombudsman Institut
• FN Sambandet Norge og menneskerettigheter
• Helsedirektoratet Pasient- og brukerombudet
• NHI.no Når du trenger hjelp til å klage
• Nordic Health and Welfare Statistics Patient right and complaints about health services
• Pasient og brukerombudet
• Pasient- og brukerrettighetsloven

• Askheim, O. P. og Andersen, J. (2023). Brukermedvirkningens mange ansikter. Bergen: Fagbokforlaget.
• Jensen, A. G. og Tronvoll, I. M. (2012). Brukermedvirkning, likeverd og anerkjennelse. Oslo: Universitetsforlaget.