Pasient- og brukerombudet er et ombud som utnevnes for hvert norske fylke. Ombudet gir informasjon, råd og veiledning om rettigheter som pasient, bruker eller pårørende, og bistår med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rett instans. De kan klargjøre om saken er riktig behandlet.

For eksempel gir de informasjon, råd og veiledning om helsetjenester, brukerrettigheter, fremgangsmåte ved søknad eller klage ved pasientskade. De kan også bidra til å løse konflikter og bistå i dialog med tjenesteapparatet, være en samtalepartner og drøfte brukererfaringer. Som en partner kan de også ha dialog med hjelpeinstansen slik at saken kan vurderes på nytt, eller til endre faglig og/eller administrative forhold for å bedre tjenestetilbudet.

Tjenesten er gratis og ombudene har taushetsplikt. Ordningen med pasient- og brukerombud er lovfestet i pasient- og brukerrettighetsloven.

Virkeområdet

Pasient- og brukerombudet er et lavterskeltilbud og et talerør for pasienter og brukere som synes det er vanskelig å ivareta egne interesser. Virkeområde til ombudet gjelder både den statlige spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.

Virkeområdet ble utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester fra 1. september 2009. Fra samme tid ble navnet endret til Pasient- og brukerombud.

Fra 1. januar 2020 er pasient- og brukerombudsordningen videre utvidet til å omfatte fylkeskommunale tannhelsetjenester, og private tannleger og tannpleiere som har avtale med fylkeskommunen. Tannbehandling utført av privat tannhelsepersonell uten avtale med fylkeskommunen, omfattes ikke.

Enkelte tjenester som miljørettet helsevern, økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad ble ikke innlemmet i ordningen. Disse områdene ligger også utenfor ombudets arbeidsområde i dag. Pasient- og brukerombudet i Oslo er unntaket og har innlemmet nevnte tjenester.

Formål

Pasient- og brukerombudet skal ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

De skal være pasientenes og brukernes talerør. Dette gjelder både enkeltpersoner og grupper av pasienter og brukere med sammenfallende behov for å bedre kvaliteten i tjenestene.

Rolle

Pasient- og brukerombudet gjennom sitt arbeid får oftest kjennskap til strukturelle forhold og gjentatte negative hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Ombudene opptrer med autoritet, identifisere og sammenfatte utfordringer og er ofte aktive i samfunnsdebatten.

Ombudene opptrer etter anmodning fra pasienter og brukere. De ivaretar også pasientenes og brukernes behov på eget initiativ og ta tak i kritikkverdige forhold, uten at noen har gjort dem spesielt oppmerksom på det.

Ombudet utgir årlige rapporter med utgangspunkt i henvendelser fra pasientene og brukerne. Rapporter gir oversikt over tjenester og hva som fungerer eller ikke fungerer optimalt. De kommer ofte med anbefalinger i rapporter om hva som kan være hensiktsmessig for å bedre kvaliteten på tjenester.

Ombudene arbeider for å bedre kvalitet på helsetjenestene. Ombudene er uavhengige og står fritt til å uttale seg om forhold som de mener må endres for å gi pasienter og brukere bedre helse- og omsorgstjenester.

Organisering

Pasient- og brukerombudene er faglig selvstendige og uavhengige. Ombudet er administrativt tilknyttet Helsedirektoratet, men direktoratet kan ikke instruere ombudet i enkeltsaker. Ombudet har eget budsjett og stå fritt til å organisere sin interne virksomhet innenfor de rammer Helsedirektoratet som arbeidsgiver har trukket opp.

Stortinget har bestemt at det skal være et ombud i hvert fylke som kan hjelpe pasienter og brukere som ikke får den hjelpen eller den behandlingen de mener de har behov for. Pasient- og brukerombudene har en felles internett informasjonsside.

Noen kommuner har på eget initiativ opprettet egne kommunale ombudsordninger for å ivareta brukernes interesser for kommunale- og NAV tjenester som ikke omfattes av pasient- og brukerombudet. Eksempler på kommunale ordninger er sosialombud, eldreombud, kundeombud, brukerombud og lignende.

Ordninger med ombud i andre land

Mange land over hele verden har ombudsmannsordninger. I Europa er det et eget felles institutt for ombudsmannsordningen og en europeisk ombudsmannsordning med kontorer i Brussel og Strasbourg. Alle de nordiske landene har ombudsmannsordninger for pasienter og brukere. Canada har for eksempel en pasientombudsmann som tar imot klager og vurderer om pasienter i helsevesenet har fått en skikkelig behandling. New Zealand fikk en pasientrettighetslov i 1996 med rett til å klage til en uavhengig ombudsmann.

Utfordringer

FN har kommet med en rekke anbefalinger om forbedringer av norsk lovverk og praksis for bedre brukermedvirkning. Forslagene har pekt på situasjonen til nasjonale minoritetsgrupper og spesielt sårbare grupper som asylsøkere og psykisk syke. Ombudsmannsordningens ivaretakelse av pasient- og brukergrupper er diskutert av forskere, brukergrupper, jurister og politikere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Askheim, O. P. og Andersen, J. (2023). Brukermedvirkningens mange ansikter. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Jensen, A. G. og Tronvoll, I. M. (2012). Brukermedvirkning, likeverd og anerkjennelse. Oslo: Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg