Partnervalg handler om hvilke partnere vi velger som kjærester og sexpartnere. Dette er viktig for egen reproduksjonsevne og barnas overlevelse (fitness) for de fleste dyrearter, og ligger til grunn for seksuell seleksjon.

En viktig del av vår seksuelle psykologi og både seksuelle og romantiske atferd handler om partnervalg. Det er ikke tilfeldig hvem vi velger som partnere, og i stor grad påvirkes våre valg både av vår egen partnerverdi og av våre partnerpreferanser. Partnervalget vårt påvirkes selvsagt også av hvem som er tilgjengelig og hvilke konkurrenter vi har. De færreste kan skaffe seg idealpartneren, fordi ens egen partnerverdi i stor grad bestemmer hvilken forhandlingsmulighet en har.

Folk vil i stor grad bli kjærester med andre som har tilsvarende total attraktivitet som en selv. Forelskelse fungerer i stor grad slik at man likevel opplever å være sammen med verdens skjønneste (selv om det statistisk sett er umulig). Total partnerverdi anslår vi gjennom å integrere alle de forskjellige trekkene vi vurderer slik at vi kan forholde oss til potensielle partnere på et helhetlig nivå. Dette blir selvsagt ikke bevisst kalkulert av oss, men skjer implisitt.

Det har vært rettet kritikk mot den grunnleggende antagelsen om at partnervalg styres av partnerpreferanser. Noe forskning har funnet at deltakerne ikke velger partnere i samsvar med sine preferanser. Denne kritikken har samtidig blitt utfordret for å bruke utvalg med for lav varians på viktige preferansevariabler, som for eksempel menns sosiale status: Deltakerne har altså ikke vært forskjellige nok fra hverandre på en viktig variabel til at man kunne se effekter av preferanser for den egenskapen. Kvinner vil mer enn menn prioritere fremtidig inntjeningsevne og sosial status når de kan velge mellom menn som tilstrekkelig skiller seg fra hverandre på dette (med andre ord: dersom alle er nokså lik på status, vil ikke det statistisk være en variabel som skiller eller predikerer godt). Videre er det slik at de fleste får oppfylt sine partnerpreferanser når det gjelder alderspreferanser. Det er altså ikke tilfeldig hvem man velger, og i stor grad er nok partnervalg styrt av preferanser når man har mulighet til å la preferansene påvirke valg. De som har høyest partnerverdi vil ha høyere krav til partnere og også ha partnere som er nærmere deres partneridealer.

Forskjellige partnerpreferanser for one-night-stands partnere og kjærester gjør at man velger forskjellige partnere til korttidsseksuelle møter og forpliktede langtidsforhold, som predikert av David Buss og David Schmitts 'seksuell strategiteori'.

Foreldres betydning

Historisk sett og på tvers av kulturer har foreldre i stor grad påvirket partnervalg. Dette fordi barnas partnervalg påvirker foreldrenes fitness. Spesielt har det vært gunstig for nær slekt å påvirke unge kvinners valg. Også i norske utvalg finner man effekter av hva som er evolusjonært og genetisk fordelaktig for nær slekt for deres preferanser sammenlignet med preferansen til kvinnen selv: Hun selv søker partnere med god genetisk kvalitet, sexy partnere, som gir hennes barn indirekte fordeler, mens hennes mor eller søster helst vil at hun velger hardtarbeidende, planmessige og omgjengelige partnere, som kan bidra mer med direkte fordeler og ressurser.

Barnløshet

Tall fra Norge viser at mens over 90 prosent av kvinner får barn, er det kun rundt 75 prosent av alle norske menn som får barn. Det er uklart hvor stor andel som er frivillig barnløse, men incel-fenomenet (ufrivillig sølibat) som er omtalt i media de senere årene tyder på at en stor andel menn opplever det som vanskelig at de ikke blir valgt som kjæreste eller sexpartner.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Apostolou, M. (2017). Sexual Selection in Homo sapiens: Parental Control over Mating and the Opportunity Cost of Free Mate Choice. Cham, Switzerland: Springer International Publishing.
  • Biegler, R., & Kennair, L. E. O. (2016). Sisterly love: Within-generation differences in ideal partner for sister and self. Evolutionary Behavioral Sciences, 10(1), 29-42. doi:10.1037/ebs0000060
  • Eastwick, P. W., & Finkel, E. J. (2008). Sex differences in mate preferences revisited: Do people know what they initially desire in a romantic partner? Journal of Personality and Social Psychology, 94(2), 10.
  • Grøntvedt, T. V., & Kennair, L. E. O. (2013). Age preferences in a gender egaliterian society. Journal of Social, Evolutionary, and Cultural Psychology, 7(3), 239-249.
  • Kennair, L. E. O., & Biegler, R. (2017). Conflicting Tastes: Conflict Between Female Family Members in Choice of Romantic Partners. In M. L. Fisher (Ed.), The Oxford Handbook of Women and Competition (pp. 529-552). New York: Oxford University Press.
  • Kennair, L. E. O., Grøntvedt, T. V., & Bendixen, M. (2021). En kort introduksjon til evolusjonspsykologi (1. utgave. ed.). Bergen: Fagbokforlaget.
  • Thomas, A. G., Jonason, P. K., Blackburn, J. D., Kennair, L. E. O., Lowe, R., Malouff, J., . . . Li, N. P. (2020). Mate preference priorities in the East and West: A cross-cultural test of the mate preference priority model. Journal of Personality, 88(3), 606-620. doi:https://doi.org/10.1111/jopy.12514
  • Walter, K. V., Conroy-Beam, D., Buss, D. M., Asao, K., Sorokowska, A., Sorokowski, P., . . . Zupančič, M. (2020). Sex Differences in Mate Preferences Across 45 Countries: A Large-Scale Replication. Psychological Science. doi:10.1177/0956797620904154

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg