Pariskonvensjonen – industrielt rettsvern

Internasjonal avtale om det industrielle rettsvern, vedtatt 20. mars 1883. De land konvensjonen gjelder for, utgjør en union som (2006) omfatter 169 medlemsland, deriblant Norge. Hovedprinsipper i konvensjonen er at borgere i et unionsland skal ha samme adgang til å erverve patent-, mønster- og varemerkerettigheter i de andre unionsland som disses egne borgere, og at den som i et unionsland har inngitt søknad om slike rettigheter, skal for inngivelse av tilsvarende søknader i andre unionsland nyte godt av en viss prioritetsfrist (12 måneder for patent og 6 måneder for mønster og varemerker), slik at nyheten for disse søknader bedømmes i forhold til situasjonen da den første søknad ble inngått. Pariskonvensjonen og Bernkonvensjonen samt en rekke spesialkonvensjoner innenfor rammen av disse er samlet i Verdensorganisasjonen for immaterielle rettigheter (WIPO), og administreres av denne. Pariskonvensjonen er også inkorporert i TRIPS-avtalen, som er en del av avtalen om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.