Pariskonvensjonen – industrielt rettsvern

Internasjonal avtale om det industrielle rettsvern, vedtatt 20. mars 1883. De land konvensjonen gjelder for, utgjør en union som (2006) omfatter 169 medlemsland, deriblant Norge. Hovedprinsipper i konvensjonen er at borgere i et unionsland skal ha samme adgang til å erverve patent-, mønster- og varemerkerettigheter i de andre unionsland som disses egne borgere, og at den som i et unionsland har inngitt søknad om slike rettigheter, skal for inngivelse av tilsvarende søknader i andre unionsland nyte godt av en viss prioritetsfrist (12 måneder for patent og 6 måneder for mønster og varemerker), slik at nyheten for disse søknader bedømmes i forhold til situasjonen da den første søknad ble inngått. Pariskonvensjonen og Bernkonvensjonen samt en rekke spesialkonvensjoner innenfor rammen av disse er samlet i Verdensorganisasjonen for immaterielle rettigheter (WIPO), og administreres av denne. Pariskonvensjonen er også inkorporert i TRIPS-avtalen, som er en del av avtalen om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.