Parisfreden (1814 og 1815)

Parisfreden er to fredsavtaler som ble sluttet i Paris i forbindelse med avslutningen av napoleonskrigene.

• For andre fredsavtaler sluttet i Paris, se Parisfreden.

Den første av de to fredsavtalene ble sluttet i Paris 30. mai 1814, etter Napoleon Bonapartes fall. Avtalene ble skrevet mellom Frankrike under Ludvig 18 og hver av de allierte stormaktene som var samlet i den sjette koalisjonen (Storbritannia, Preussen, Russland, Østerrike, Spania, Sverige, Portugal). Fredsavtalen var veldig gunstig for Frankrike, som ikke måtte betale krigserstatninger, og som hovedsakelig fikk beholde de grensene landet hadde i 1792. Målet for seierherrene var å bringe politisk stabilitet tilbake i Europa og til monarkiet i Frankrike.

Den andre Parisfreden ble sluttet 20. november 1815 etter «de hundre dager» og slaget ved Waterloo, mellom Storbritannia, Russland, Preussen og Østerrike. Frankrike undertegnet ikke avtalen. Denne gangen var fredsbetingelsene hardere for Frankrike, som mistet flere territorier mot sin østlig grense, ble okkupert og måtte betale store krigserstatninger. Også i avtalen ble det gitt uttrykk for ønske om en varig restaurering av monarkiet i Frankrike.