Paraguays litteratur

Conquistadoren Ruiz Díaz des Gumán (cirka 1558–1629), en av de første forfatterne født i Paraguay, skrev krøniken La Argentina om sitt hjemland i 1612.

Jesuittenes misjonsstrategi besto i å etablere ideelle kristne samfunn på lokale språk. Grammatikker og ordbøker ble skrevet og publisert på ‘misjonsguaraní’ (guaraní misionero) og slik fikk guaraní på 1600- og 1700-tallet en klassisk litteratur. Jesuittene tok også initiativ til teaterproduksjon, både på spansk og guaraní.

De første romantikere dukket opp på midten av 1800-tallet. Blant disse kan Carlos Antonio López nevnes, som var Paraguays president i årene 1841–1862. Den fremste forfatteren innen den såkalte 1900-generasjonen var Juan E. O'Leary (1879-1969).

Blant modernista-bevegelsens lyrikere kan nevnes Eloy Fariña Núñez (1885–1929), også kjent for sine fortellinger og skuespill, og Manuel Ortiz Guerrero (1897–1933), Paraguays mest populære dikter. Til retningens prosaister hører Natalicio González (1897–1966). Julio Correa (1890–1853) markerer overgangen til 1940-årenes avantgardediktere, med Hérib Campos Cervera (1905–1953) som den ledende. Til samme generasjon hører Josefina Plá (1903-1999) og Augusto Roa Bastos.

Blant diktere som har stått frem etter andre verdenskrig kan nevnes Elvio Romero (1926-2004), José Luis Appleyard (1927-1998), Elsa Wiezell de Espínola (1927-2014), Luis María Martínez (født 1933), Roque Vallejos (1943-2006) og René Dávalos (1945–1968).

Den paraguayanske fortellerkunsten kan først sies å ha nådd sin modenhet med Gabriel Casaccia (1907-1980), kjent for romanen La babosa (Mordersneglen) fra 1952 og den tidligere nevnte Roa Bastos, kjent for romanene Menneskesønnen, utgitt i 1960 (originaltittel Hijo de hombre; norsk oversettelse 1968), Yo el Supremo (1974; engelsk oversettelse I the Supreme, 1986) og La vigilia del almirante (Admiralens vakt) fra 1992. Også Raquel Saguiers (1940-2007) romaner har vunnet internasjonal anerkjennelse. Den mest produktive dramatikeren var Mario Halley Mora (1924-2003).

Osvaldo González Real (født 1938), Lincoln Silva (født 1945) og Guido Rodríguez Alcalá (født 1946) har gjort seg bemerket både som lyrikere og fortellere. Blant de yngre forfatterne er Delfina Acosta (førdt 1956), Esteban Bedoya (født 1958) og Javier Viveros (født 1977).

• Paraguays historie
• Teater i Paraguay
• guaraní

• Portal Nacional Paraguay (Cervantes-biblioteket)
• Sociedad de Escritores del Paraguay (den paraguayanske forfatterforeningen, forfatterportretter)
• Méndez-Faith (1996): Breve diccionario de la literatura paraguaya (Cervantes Virtual, forfatterportretter)
• Rodríguez-Alcalá (1971): Historia de la literatura paraguaya (Internet Archive)
• Oviedo (1995): Historia de la literatura hispanoamericana , bind 1 (Internet Archive)
• Oviedo (1995): Historia de la literatura hispanoamericana , bind 2 (Internet Archive)
• Oviedo (1995): Historia de la literatura hispanoamericana , bind 3 (Internet Archive)
• Oviedo (1995): Historia de la literatura hispanoamericana , bind 4 (Internet Archive)
• Menneskesønnen i Nasjonalbiblioteket

• Amador, Carlos M. (2016): Ethics and Literature in Chile, Argentina, and Paraguay, 1970-2000: From the Singular to the Specific. Palgrave Macmillan. ISBN 978-1137548719
• Suárez, Victorio V. (2006): Proceso de la literatura paraguaya: perfil histórico, bibliografía y entrevistas a los más destacados escritores paraguayos. Criterio Ediciones. ISBN 978-9992597026
• Telesca, Ignacio og Vidal, Alejandra (redaktører, 2021): Historia y lingüística guaraní: Homenaje a Bartomeu Melià. Sb editorial. ISBN 978-9878384931