Økonomi og næringsliv i Paraguay

Som et av de mest rurale landene i Sør-Amerika har jordbruk vært grunnleggende for Paraguays økonomiske utvikling, og utgjør fremdeles grunnpilaren i landets økonomi i dag. I 2013 sysselsatte jordbruk (inkludert skogbruk og fiske) cirka 26,5 prosent av yrkesbefolkningen, og bidro i 2017 med 17,9 prosent av BNP.

For landets fattige på bygda utgjør subsistensjordbruk eneste levevei, mens for store landeiere har eksport av jordbruksvarer som kjøtt, mais, korn og spesielt soya skapt store rikdommer. Paraguays betydelige økonomiske vekst siden 2010 skyldes hovedsakelig økt eksport av disse jordbruksvarene. For eksempel sto soya alene for 40 prosent av eksportinntektene i 2012. I 2019 sto soya og soyaprodukter fortsatt for 34 prosent av eksportinntektene.

Samtidig skaper jordbrukets betydning i landet stadig politiske uroligheter. Blant annet er den ekstreme skjevfordelingen av land et tilbakefallende tema, hvor marginaliserte småbønder krever jordreform. I 2012 kontrollerte to prosent av jordeierne 80 prosent av de totale jordbruksområdene.

De beste jordbruksområdene ligger i øst. Her produseres store mengder soyabønner, sukkerrør, kassava, hvete og mais. I 2013 var Paraguay den fjerde største soyaprodusenten i verden. Husdyrhold, vesentlig kveg og gris, er også viktig. På overbefolkede småbruk i sørøst dyrkes maniok, mais, sukkerrør og søtpoteter, mest til eget bruk. I øst drives det hovedsakelig ekstensivt dyrehold.

Det er først fra 1970-årene at det har vært drevet skogbruk i særlig grad. Da startet et betydelig hogstarbeid, også for å øke jordbruksarealet i øst. I en periode har det vært hogstforbud for enkelte treslag og påbud om nyplanting av skog for å kunne opprettholde skogressursene, men det foregår en til dels betydelig illegal skogsdrift og eksport. Ved siden av tømmer og garvestoffet i quebracho utvinnes også treolje av coyolpalmen.

Industrien er i stor grad basert på foredling av råvarer fra jordbruk og skogbruk, og sysselsetter 18,5 prosent (2013) av yrkesbefolkningen. I 2017 bidro industrisektoren med 27,7 prosent av BNP, mot 17,7 prosent i 2013. Forventet vekstrate de kommende årene var på gjennomsnittlig 3,7 prosent per år.

Næringsmiddelindustrien baserer seg på foredling av landbruksprodukter i slakterier og oljemøller, særlig videreforedling av soyabønner. Dessuten finnes tekstilindustri, såpeindustri, sigarettindustri og skoindustri samt sementfabrikk og sagbruk. Det meste av industriproduksjonen foregår i små og mellomstore foretak.

Paraguay har store vannkraftressurser, som også setter sitt preg på landets samlede energiforbruk. I 2019 var forbruket av primærenergi 416 petajoule (PJ), hvorav 43 prosent ble dekket med bruk av vannkraft. Landet hadde også et høyt forbruk av bioenergi som gjorde at fornybare energikilder til sammen utgjorde hele 74 prosent av energiforbruket. En stor del av bioenergien tas ut i form av trevirke. Dette forbruket er omstridt fordi det bidrar til avskoging. Per innbygger var det samlede energiforbruket 30,5 gigajoule (GJ).

Paraguay har i samarbeid med Brasil bygd Itaipú-demningen, som er verdens nest største vannkraftverk målt i vannkraftproduksjon. Bare Tre kløfter-demningen i Kinahar større produksjon. Paraguay har dermed siden 1976 vært selvforsynt med elektrisk energi basert på vannkraft. Årlig produksjon av elektrisk energi har de siste årene variert mellom 45 og 64 terawattimer (TWh), der praktisk talt alt er basert på vannfallsenergi som energikilde. I 2019 var kraftproduksjonen 49,4 TWh. Rikelig tilgang på vannkraft har gjort at elektrisitetsforbruket per capita har økt fra 500 kWh i 1990 til 1900 kWh i 2019, som er en gjennomsnittlig økning på 4,7 prosent per år.

Årlig kraftproduksjonen er langt høyere enn det som etterspørres innenlandsk. Det gjør at landet også har en høy eksport av elektrisk energi, som går til Brasil og Argentina. I 2019 var krafteksporten 32 TWh, og sto for 20,1 prosent av landets samlede eksportinntekter.

Paraguay har tradisjonelt underskudd i handelsbalansen med utlandet. I 2017 var importverdien på 11,35 milliarder USD og eksportverdien 11,73 milliarder USD. Viktigste eksportvarer er forskjellige oljefrø, særlig soyabønner, elektrisk kraft og kjøttvarer. Det importeres blant annet maskiner og transportutstyr, kjemikalier og farmasøytiske produkter, brenselstoffer, med mer. Tradisjonelt har Brasil vært den viktigste handelspartneren. Andre viktige samhandelsland er USA, Argentina, Chile, Kina og Russland.

Elvene Paraguay og Paraná står for størstedelen av transporten av handelsvarer. Særlig har Paraguay, som danner en 1260 kilometer lang akse gjennom landet i retning nord–sør, stor betydning, og over Paranás 1630 kilometer gjennom Argentina til Buenos Aires går det vesentlige av Paraguays utenrikshandel.

Den panamerikanske hovedvei går cirka 700 kilometer i landet, og en annen hovedvei (Trans-Chaco) fører fra Asunción til Bolivia. En stor del av veinettet, særlig vest i landet, er uten fast dekke. En internasjonal lufthavn ligger ved hovedstaden Asunción, og fra 1996 også ved Ciudad del Este, ved sørenden av Itaipúdammen.

• Paraguay
• Paraguays befolkning
• Paraguays historie
• Paraguays geografi

• CIA World Factbook: Paraguay
• OEC: Paraguay