Pappus (l. pappus – hvithåret dun, fnokk, flertall-pappi) er en hårformet hvit stilk med en krans av hvite fnokk festet til et nebb på nøttfrukten  kypsela hos arter i korgplantefamilien. Pappus blir utviklet fra begerbladet til enkeltblomstene inne i blomsterleiet, det hele omgitt av et. Begerbladene skal vanligvis beskytte blomsten, men i blomsterkorgen er allerede blomstene beskyttet  av kurvdekket bestående av høyblad, og de lite dominerende begerbladene utvikler seg og får en funksjon i frøspredning. Frukten i korgplantefamilien ligner på en akene, men er egentlig en kypsela dannet fra en undersittende fruktknute med ett hulrom, og mange kypsela er festet til begerbladet spesielt utformet for frøspredning med vind eller dyr. For eksempel hos løvetann, med en kulerund samling frukter hvor pappus virker som et fallskjermaktig sveveapparat for vindspredning av frøet. Pappus kan ha ugreinete hårstråler eller greinete fjærstråler.  Geitskjegg har en meget velutviklet fjærformet pappus. Hos noen arter i korgplantefamilien er fnokkene redusert til en krage, krans av skjell, kan mangle helt som hos reinfann, eller ha harpunformete utvekster, agner eller brodder med pigger eller mothaker, for eksempel brønsle tilpasset dyrespredning (zookori). Tistler er et annet eksempel på korgplanter med pappus. 

ANDRE ARTER MED FRØULL

Bomull og mange andre arter har frø med hår, for eksempel arter av vier og selje hvor frøene i en frøkapsel får hår som vokser ut fra frøstrengen. Geitrams i nattlysfamilien og bred dunkjevle er andre eksempler på frø med frøull som spres med vinden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.