Pantelejmon Kulisj

Pantelejmon Kulisj var en ukrainsk forfatter og historiker.

Kulisj var født inn i en familie med røtter til kosakkvesenet. Han fikk skolegang lokalt, men fikk ikke fortsette utdannelsen ved universitetet i Kyiv, fordi han ikke kunne dokumentere sin adelige herkomst. Etter hvert slo han seg ned i St. Petersburg hvor han fikk jobb som lærer, ble en del av det litterære miljøet og knyttet kontakt med Taras Sjevtsjenko og Nikolaj Gogol. I 1847 ble han arrestert for deltakelse i en ulovlig organisasjon under et opphold i Warszawa og forvist til Tula i Sibir. Der ble han i tre år.

Hans beste skjønnlitterære verk er den historiske romanen Den sorte rådsforsamling (1857), som tar for seg kampen om hetman-tittelen etter Bohdan Khmelnitskyjs død.

Kulisj skrev dessuten noveller og dikt. Et hovedverk er fra hans poetiske virke er Opptegnelser om Syd-Russland (2 bind, 1856–1857), som rommer verdifullt materiale fra folkediktningen.

Kulisj leverte viktige bidrag til utviklingen av det ukrainske språket. Han utviklet en egen rettskrivning, basert på et fonetiske prinsipp, ga ut en lærebok i lesing for ukrainsk (Hramatka) og gjorde mange oversettelser, blant annet av Bibelen.

Fra 1870-årene opptrådte Kulisj som tilhenger av den storrussiske enhetstanken og angrep de ukrainske selvstendighetsbestrebelsene. Dette gjorde at han ble en utstøtt figur i det ukrainske samfunnslivet.