Panamas flagg
Panamas nasjonalflagg fra 1904 er også handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg.

Panamas flagg er delt i fire like store rektangler. Første felt (øverst ved stangen) er hvitt, belagt med en blå, femtagget stjerne; annet felt (øverst til høyre) er rødt; tredje felt (nederst ved stangen) er blått; fjerde felt (nederst til høyre) er hvitt, belagt med en rød stjerne.

Våpenet er et to ganger delt skjold med kløvd skjoldhode og skjoldfot. I sølv første felt krysslagt sabel og gevær på sølv bunn, i rødt andre felt krysslagt spade og hakke på rød bunn. I midtfeltet Panamaeidet i grønt med to blå hav, i horisonten oransje sol mot gul himmel og hvit måne mot blå himmel. I blått tredje felt i skjoldfoten et gyllent overflødighetshorn, i fjerde sølv felt et gull vinget hjul. Skjoldet er flankert av to nasjonalflagg på hver side.

Flagget

Flagget ble offisielt antatt i 1904. Det ble tegnet og sydd av María de la Ossa de Amador 2. november 1903. Hun var gift med landets første president Manuel Amador Guerrero, valgt 20. februar 1904. I opprinnelig versjon var første felt blått og fjerde felt rødt, men fargene ble ved lov endret til nåværende versjon 4. juni 1904. Fargene er som i flagget til USA, som hjalp landet ved løsrivelsen. Blått og rødt står også for de to partiene konservative og liberale, og hvitt for deres fredelige samvirke.

Panama erklærte seg som selvstendig stat 3. november 1903 etter bruddet med Colombia som en følge av at Panamakanalen ble planlagt. Panamaeidet var fra 1855 til 1866 en delstat og fra 1866 til 1903 et departement i Colombia. Enda tidligere var det en del av staten Gran Colombia, som også omfattet Venezuela og Ecuador, fra 1821 til 1831. Etter løsrivelsen fra Spania i 1821 til løsrivelsen fra Colombia i 1903 brukte landet varianter av trikoloren i gult, blått og rødt, som fremdeles brukes av de andre etterfølgerstatene.

Våpenet

Panamas  statsvåpen
Panamas våpen, vedtatt 4. juni 1904. Skjoldet har et midtfelt med bilde av Panamaeidet med sol og måne om kvelden 3. november 1903, selvstendighetsdagen.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: Gnu FDL

Våpenet ble som flagget vedtatt i 1904. Etter en konkurranse utlyst 13. november 1903 ble en tegning av forfatter og maler Ricardo Miró antatt, men en noe forenklet versjon vedtatt 4. juni 1904. Skjoldets fire heraldiske felter har de samme farger som flagget.

Våpenet er et to ganger delt skjold med kløvd skjoldhode og skjoldfot. I sølv første felt krysslagt sabel og gevær på sølv bunn, i rødt andre felt krysslagt spade og hakke på rød bunn. I midtfeltet Panamaeidet i grønt med to blå hav, i horisonten oransje sol mot gul himmel og hvit måne mot blå himmel. I blått tredje felt i skjoldfoten et gyllent overflødighetshorn, i fjerde sølv felt et gull vinget hjul. Skjoldet er flankert av to nasjonalflagg på hver side.

Over skjoldet er det en naturfarget harpyørn (Harpia harpyja) med utspilte vinger, i nebbet et hvitt tekstbånd med det latinske mottoet Pro mundi beneficio, 'Til beste for verden'. Over ørnen ti gylne stjerner i bue, et symbol for landets ti provinser.

Harpyørnen (Águila harpía) er landets nasjonalfugl, den største ørnen i Amerika, en sterkt truet art. Våpnene i første felt betyr at landet avstår fra krig, men vil forsvare oppnådd selvstendighet. Spade og hakke symboliserer arbeid (utgravningen av kanalen er ikke nevnt i den offisielle beskrivelsen). Midtfeltet med sol og måne over Panamaeidet symboliserer klokkeslettet seks om kvelden den 3. november 1903, da landet ble selvstendig. Overflødighetshornet står for rikdom og vingehjulet for fremskritt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg