Panamas litteratur

Tragedien La política del mundo (Verdens politikk) fra 1809, der forfatteren Víctor de la Guardia y Ayala angriper Napoleons besettelse av Spania, er det eldste bevarte panamanske verk. Perioden 1821–1903, da Panama var forent med Colombia, var preget av romantikken. Til denne hørte den melankolske Tomás Martín Feuillet og Amelia Denis de Icaza, som gjorde hjemmet og protesten mot sosial urett til motiver for sin poesi.

Ricardo Miró (1883–1940), Panamas kanskje mest bemerkelsesverdige lyriker, sluttet seg til «modernista»-bevegelsen. Demetrio Korsi (1899–1957) betegner med sin lyrikk en overgang til den nye avantgarderetningen. Fremst innen denne står Rogelio Sinán (pseudonym for Bernardo Domínguez Alba), som har gjort seg bemerket både som lyriker og prosaforfatter.

Etter den annen verdenskrig har panamansk lyrikk fått en sosial og politisk karakter. Blant de ledende bør nevnes José Franco og Arístides Martínez Ortega. Andre lyrikere er Elsie Alvarado de Ricord, Augustín del Rosario (1945–2010) og Manuel Orestes Nieto (født 1951). Mario Augusto Rodríguez er kjent for sine «bondefortellinger». José María Sánchez skildrer den tropiske naturen i sine noveller, mens den politisk radikale Carlos Francisco Changmarín skriver realistiske noveller om utbyttingen av bondebefolkningen.

Den panamanske roman, som først ble dyrket for alvor i begynnelsen av 1940-årene, tar vanligvis opp sosiale emner. Ramón H. Jurado (1922–79) debuterte i 1944 med San Cristóbal, som beskriver forholdene på sukkerplantasjene. Blant andre romaner kan nevnes Playa honda (Dyp strand) fra 1950 av Renato Ozores (1910 i Spania –2001) og Gamboa Road Gang (1960), om rasediskriminering i Kanalsonen, av Joaquín Beleño. Lyrikeren Tristán Solarte (pseudonym for Guillermo Sánchez Borbón) er også kjent for sin psykologiske roman El ahogado (Den druknede) fra 1957. Andre roman- og novelleforfattere er Enrique Chuez, Bertalicia Peralta, Pedro Rivera, Enrique Jaramillo Levi og Rafael Leónidas Pernett y Morales. Lyrikeren José de Jesús Martínez har også gjort seg bemerket som skuespillforfatter.