Med keiser Augustus ble Palatinen et keiserlig palassområde. I 36 fvt. overtok han Hortensius' hus. Han lot straks etter bygge et tempel for sin favorittgud Apollon, Apollontempelet på Palatinen, med et tilsluttet bibliotek. Jupitertempelet på Kapitol hadde brent ned i 83 fvt., og Augustus hentet de sibyllinske bøkene derfra og inkluderte dem i sitt nye bibliotek. Selv om Augustus' hus var beskjedent, var det han som påbegynte utbyggingen av palassområdet, som med de neste keiserne skulle komme til å vokse slik at det dekket hele høyden.
Mens Augustus’ hus var spartansk innredet, i tråd med hans pietistiske måteholdenhet og livsstil, ble hans hustrus hus ved siden av, Livias hus, dekorert med noen av de best bevarte freskene fra romersk tid. Disse anses for å ha høy estetisk verdi. Noen av dem er i dag utstilt i Museo Nazionale Romano, Palazzo Massimo, i Roma, og viser romerske hager med frukttrær og fugleliv mot en eksklusiv, turkisblå bakgrunn.
Augustus’ etterfølger Tiberius lot bygge et hus (Domus Tiberiana) som gikk tapt med den store brannen i Roma under keiser Nero i 64 evt., i likhet med mesteparten av de øvrige bygningene på Palatinen. Etter brannen inkluderte Nero deler av området i et nytt palass, som var knyttet til hans Domus Aurea. Etter hans død ble disse bygninger fjernet av de etterfølgende keiserne.
Spesielt keiser Domitian foretok store endringer av topografien, da han bygget sitt vidstrakte palass. Domitians palass, som fremdeles opptar den største plassen på Palatinen, inkluderte to store leiligheter (Domus Flavia og Domus Augustana) med uvanlig høye resepsjons- og spisehaller, en hage i form av en hippodrom, en ny inngang med en monumental port og store badehaller. Domitian utvidet det hellige området omkring Apollon-tempelet. Noe av det kanskje mest påfallende ved Domitians utbygging av keiserpalasset var en rampe som ledet fra palasset og ned til Forum romanum, ved Vestalinnenes hus. I senantikken ble kirken Santa Maria Antiqua bygget inn i den nedre delen av denne rampen.
Keiserne Trajan og Hadrian utbedret palasset med varmesystemer og foretok nødvendige reparasjoner. Septimius Severus hadde ambisjoner om å utvide palasset, med en exedra, en ny ving av palasset, og bad. Keiser Maxientius kan ha hatt planer for Palatinen, i forlengelse av hans påbegynte byggeprogram omkring Colosseum, før Konstantin kom til makten. Konstantin flyttet Romerrikets hovedstad til Konstantinopel, og med det kom den keiserlige byggeaktiviteten på Palatinen til en ende.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.