Fra Palatinhøyden

Lars Mæhlum. fri

Palatinen er en av Romas sju høyder beliggende på nordsiden av Forum romanum. Vårt ord "palass" stammer fra Palatin, ettersom dette var lokaliteten for de romerske keisernes palasser. Ifølge tradisjonen begynte romernes historie på Palatinen, som derfor var et av de viktigste topografiske områdene i det antikke Roma.

Vi regner normalt Germalus, Palatinens forlengelse mot sørvest, med til Palatinhøyden. I antikken var dette tydeligere to topper, men keisernes stadige bygging har utjevnet området mellom dem. Restene etter keiserpalassene ligger som en ruinpark, med hvelv, buekonstruksjoner, høye vegger, mosaikkgulv, og strukturer som vitner om bankettsaler, resepsjonsrom, private leiligheter, bad og idrettsanlegg. Palassanlegget består av flere deler, som ble bygget under forskjellige keisere, og dekker et areal på 2, 25 km. Som arkeologisk område er det betraktelig i størrelse, og store deler er ikke utgravd, mens andre deler ligger åpne for dagen. Fra sydsiden er det utsikt over Circus maximus.

Legenden om romernes stamfar Romulus tilsa at han grunnla Roma på Palatinen i 753 fvt., og dette ble av romerne ansett som begynnelsen på deres historie. Selv om det ikke kan bekreftes, så har det i det sydvestlige området av Palatinen blitt funnet keramikk fra 800-tallet fvt. og fremover.

I senrepublikken var Palatinen et populært boligområde for fremtredende romere, blant annet CiceroCrassusMarcus Antonius og taleren Hortensius.  I republikkens tid ble det blant annet bygd templer her for den romerske seiersgudinnen Victoria i ca. 300 fvt. og Magna Mater som stod ferdig i 191 fvt.

Med Augustus ble Palatinen et keiserlig område. I 36 fvt. overtok han Hortensius' hus. Han lot straks etter bygge et tempel for sin favorittgud Apollon og et bibliotek ved siden av, og med det begynte utbyggingen av palassområdet, som med de neste keiserne skulle komme til å vokse slik at det dekket hele høyden.

Mens Augustus’ hus var spartansk innredet, i tråd med hans pietistiske måteholdenhet, ble hans hustrus hus ved siden av, Livias hus, dekorert med noen av de best bevarte freskene fra romersk tid, som anses for å være av høy estetisk verdi. Noen av disse freskene er i dag utstilt i Palazzo Massimo i Roma.

Augustus’ etterfølger Tiberius lot bygge et hus (Domus Tiberiana) som gikk tapt med den store brannen i Roma under keiser Nero i 64 evt., i likhet med mesteparten av de øvrige bygningene på Palatinen. Etter brannen inkluderte Nero deler av området i et nytt palass, som var knyttet til hans Domus Aurea. Etter hans død ble disse bygninger fjernet av de etterfølgende keiserne.

Spesielt keiser Domitian foretok store endringer av topografien, da han bygget sitt vidstrakte palass. Domitians palass, som fremdeles opptar den største plassen på Palatinen, inkluderte to store leiligheter (Domus Flavia og Domus Augustana) med uvanlig høye resepsjons- og spisehaller; en hage i form av en hippodrom; en ny inngang med en monumental port, og store badehaller. Domitian utvidet det hellige området omkring Apollon-tempelet. Noe av det kanskje mest påfallende ved Domitians utbygging av keiserpalasset var en rampe som ledet fra palasset og ned til Forum romanum, ved Vestalinnenes hus. I dag går rampen gjennom Santa Maria Antiqua.

Trajan og Hadrian utbedret palasset med varmesystemer og foretok nødvendige reparasjoner. Septimius Severus hadde ambisjoner om å utvide palasset, med en exedra, en ny ving av palasset, og bad.

Maxientius kan ha hatt planer for Palatinen, i forlengelse av hans påbegynte byggeprogram omkring Colosseum, før Konstantin kom til makten. Konstantin flyttet Romerrikets hovedstad til Konstantinopel, og med det tok kom den keiserlige byggeaktiviteten på Palatinen til en ende.

I middelalderen forfalt anleggene og da sentrum av byen flyttet seg mot Lateranet og Vatikanet ble Palatinhøyden fraflyttet og utgjorde byens utmark. På 1500-tallet tilhørte Palatinen den romerske Farnese-familien, og deres palass og hager er i dag en severdighet på Palatinen, i form av et grønt parkareal mellom ruinene. Farnese-palsset er et museum for skulpturer som er funnet på Palatinen, og hagene er et botanisk interessant område. På 1600-tallet importerte kardinalen Odoardo Farnese eksotiske vekster til Palatinen, og under Napoleon 3 på 1860-tallet ble det nåværende hageanlegget utformet. Senere, på begynnelsen av 1900-tallet, bodde lederen for utgravningene på Forum romanum, Giacomo Boni, på Palatinen, og det er hans hager som nå dominerer området. Boni ble stedt til hvile i hagen han ivaretok på Palatinen.   

I dag inngår Palatinen sammen med Forum i et stort arkeologiske område som er åpent for publikum. En rekke av bygningene er imidlertid stengt eller bare åpne etter spesiell avtale.

  • Claridge, A. 1998. Rome. Oxford Archaeological Guides, Oxford og New York.  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.