Among the Believers (2015)
Dokumentarfilmen Among the Believers (2015) av Hemal Trivedi og Mohammed Ali Naqvi tematiserer den politiske og religiøse uroen i Pakistan etter krigen mot terroren. Filmen følger blant andre lederen for Lal Masjid (den røde moskeen), jihadisten Abdul Aziz Ghazi, som vil føre en hellig krig mot den pakistanske staten. Atomfysikeren Dr. Pervez Hoodbhoy er hans opponent.
Av /Courtesy Everett Collection/NTB.
Dukhtar (2014)
Afia Nathaniels thriller Dukhtar (Datter, 2014) handler om en mor og datter som flykter når datteren skal giftes mot sin vilje. Den var Pakistans bidrag som beste fremmedspråklige film for Oscar-prisene i 2015, men ble ikke nominert.

Pakistans filmindustri har opplevd opp- og nedgangstider i takt med skiftende politisk klima i republikken. Majoriteten av filmene spilles inn på urdu, men også på engelsk, punjabi, pashto og sindhi. Begrepet «Lollywood» brukes om den Lahore-baserte filmindustrien i Pakistan.

Tidlig filmproduksjon

Det ble produsert film i Lahore lenge før Pakistan ble en selvstendig stat i 1947. Filmmediet kom til subkontinentet i 1896 da Lumière-brødrene viste seks filmer på Watson Hotel i Mumbai (den gang Bombay). Indisk filmproduksjon ble igangsatt, og påvirkningen strakk seg til Lahore, som ble etablert som et kreativt sentrum med ulike filmstudioer.

Nazir Ahmed Khan (1910–1983) var en pakistansk-indisk skuespiller, regissør og produsent, som ble den første mannlige filmstjernen i 1930-tallets britiskstyrte India – senere emigrerte han til Pakistan, etter at filmstudioet hans i Bombay brant ned under opptøyer i forbindelse med oppdelingen av India. Khan startet et produksjonsselskap i Pakistan og ble en pioner i pakistansk film.

Filmindustri i det selvstendige Pakistan

Etter 1947 gjorde mangel på utstyr og talent det vanskelig å opprettholde en solid produksjon i Pakistan. Mange betydelige skuespillere og regissører flyttet til India. Pakistans første spillefilm, Teri Yaad (Remembering You), ble spilt inn i 1948, men først i 1950 kom den første skikkelige suksessen, Do Ansoo (Two Tears). Utover 1950-tallet ble det åpnet flere og flere kinoer i Pakistan, og filmkulturen begynte å få fotfeste. Noor Jehan (som også var skuespiller og sanger) ble den første kvinnelige filmregissøren i republikken med spillefilmen Chanway (1951).

1960-tallets gullalder

Under 1960-årene kom fargefilmen til Pakistan, og dette tiåret er regnet som en slags gullalder i landets filmindustri. En medvirkende faktor var at indiske filmer ble bannlyst i 1965 som følge av krigen mellom Pakistan og India, og publikums interesse økte dermed overfor pakistansk-produsert film.

Waheed Murad ble en viktig stjerne i denne perioden, og spilte blant annet i Armaan (1966), som ble en av de mest hyllede filmene på urdu noensinne. Filmen ble den første til å fullføre 75 uker med oppsetninger i Pakistan, noe som ga den en såkalt «platinum jubilee»-status. Armaan er også regnet som startskuddet for pakistansk popmusikk.

En annen skuespiller som var stor i denne perioden, var Nadeem Baig, som ble kjent etter sin debut Chakori i 1967.

Zinda Laash (1967) satte ikke bare skrekkfilmen som sjanger på kartet, men ble også den første pakistanske filmen som fikk R-rating.

Uro på 1970-tallet og kollaps

Mot slutten av 1960- og på begynnelsen av 1970-tallet skapte politisk uro i Øst-Pakistan vanskeligheter for filmindustrien. Filmskapere ble bedt om å unngå innhold i filmene sine som kunne ha negative, politiske ringvirkninger. Da Muhammad Zia-ul-Haq ble president i 1978 og startet en islamisering av landet, fulgte et strengt system som krevde at filmprodusenter skulle vise til relevant utdanning, men det var ingen filmutdanningsinstitusjoner i Pakistan. Senere fulgte lover om sensur, mange kinoer stengte dørene, og høye skatter førte til en kollaps i filmindustrien.

På 1990-tallet hadde filmproduksjonen i Pakistan sunket til 40 filmer i året, og alle var produsert av samme studio. Ville man lage en uavhengig film, måtte man stå utenfor studiosystemet og stort sett finansiere filmene selv.

2000-tallet og frem til i dag

På starten av 2000-tallet begynte det endelig å skje en endring, da unge filmskapere i Karachi laget lavbudsjettsfilmer som beviste at det teknologisk sett nå var mulig å skape god kvalitet med få midler. Dette, og betydelig kulturutveksling med indiske filmskapere, førte til at Karachi sakte men sikkert erstattet Lahore som urdu-filmens nye arnested. I 2007 regisserte Shoaib Mansoor den sosialrealistiske Khuda Ke Liye, en film som ble en overraskende hit og fikk middelklassen – en viktig publikumsgruppe – tilbake på kino. Etter dette steg optimismen, selv om utviklingen fortsatt gikk sakte. Mansoor gjorde imidlertid enda større suksess med sin film Bol som satte besøksrekord på kino i Pakistan.

I kjølvannet av Bol kom diskusjonene om man nå endelig opplevde en nybølge i pakistansk film, med syv nye kinofilmer i 2013. I de påfølgende årene har kurven fortsatt å være oppadgående, og flere filmer har kretset rundt sosiale og/eller politiske problemstillinger. Flere nye produksjonssentre og kinoer har blitt oppført. Digitalisering har bidratt til å gjøre det enklere å både lage og vise film.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ahmad, Ali Nobil og Khan, Ali, redaktører (2021): Film and Cinephilia in Pakistan: Beyond Life and Death. OUP Pakistan. ISBN 978-0190701321
  • Doraiswamy, Rashmi og Padgaonkar, Latika (2010): Asian Film Journeys: Selections from Cinemaya: Selection from Cinemaya. Wisdom Tree. ISBN 978-8183281782
  • Gazdar, Mushtaq (2019): Pakistan Cinema: 1947-1997.‎ Second Edition. OUP Pakistan. ISBN 978-0199408528
  • Imran, Rahat (2018): Activist Documentary Film in Pakistan: The Emergence of a Cinema of Accountability. Routledge. ISBN 978-1138477711
  • Khan, Ali og Ahmad, Ali Nobil (2016): Cinema and Society: Film and Social Change in Pakistan. OUP Pakistan. ISBN 978-0199402229
  • Khan, Mohammad Ayaz (2018): Chronology of Pakistan Film Industry Book One: As Part of Pre-Independence British Indian film Industry (1896-1947). Kindle. ASIN: ‎ B07KQNTPGB
  • Mehta, Rini Bhattacharya og Mookerjea-Leonard, Debali, redaktører (2020): The Indian Partition in Literature and Films: History, Politics, and Aesthetics. Routledge. ISBN 978-0367322199
  • Qazi, Tehmina Ashfaq og Qazi, Naeem Ahmad (2013): Downfall of Film Industry in Pakistan. LAP LAMBERT Academic Publishing. ISBN 978-3659361630
  • Rahman, Shazia (2019): Place and Postcolonial Ecofeminism: Pakistani Women's Literary and Cinematic Fictions. UNP – Nebraska. ISBN 978-1496213419
  • Zamindar, Vazira og Ali, Asad, redaktører (2020): Love, War & Other Longings: Essays on Cinema in Pakistan. OUP Pakistan. ISBN 978-0190701857

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg