Paasikivi-linjen er en betegnelse på en finsk utenrikspolitisk doktrine som ble utformet og gjennomført av president Juho Kusti Paasikivi. Paasikivi-linjen dannet det ufravikelige grunnlaget for Finlands internasjonale orientering etter våpenstillstanden med Sovjetunionen i 1944.

Paasikivi-linjen ble formelt fastslått i avtalen om våpenstillstanden og i bistandspakten mellom Finland og Sovjetunionen i 1948 (VSB-avtalen). Dens hovedinnhold var på den ene siden en plikt for enhver finsk regjering til å påse at dens utenrikspolitikk «ikke kommer til å gå imot Sovjetunionen» (Paasikivi 1944), og på den annen «Finlands ønske om å holde seg utenfor stormaktenes motstridende interesser» (innledningen til bistandspakten).

Etter Paasikivis avgang 1956 fulgte president Urho Kekkonen Paasikivi-linjen med stor konsekvens, men med en ekstra understrekning av dens nøytralitetsaspekt. Paasikivi-linjen ble derfor senere ofte kalt Paasikivi-Kekkonen-linjen. I finsk politikk ble Paasikivi-linjen betraktet som en uomgjengelig garanti for republikkens selvstendighet og velstand.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble Paasikivi-linjen uaktuell, og Finlands utenrikspolitiske forankring ble endret. En ny samarbeidsavtale med Russland ble undertegnet i 1992. Finland orienterte seg mot Vest-Europa og ble i 1995 medlem av EU.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.