Paasikivi-linjen er en betegnelse på en finsk utenrikspolitisk doktrine som ble utformet og gjennomført av president Juho Kusti Paasikivi. Paasikivi-linjen dannet det ufravikelige grunnlaget for Finlands internasjonale orientering etter våpenstillstanden med Sovjetunionen i 1944.

Paasikivi-linjen ble formelt fastslått i avtalen om våpenstillstanden og i bistandspakten mellom Finland og Sovjetunionen i 1948 (VSB-avtalen). Dens hovedinnhold var på den ene siden en plikt for enhver finsk regjering til å påse at dens utenrikspolitikk «ikke kommer til å gå imot Sovjetunionen» (Paasikivi 1944), og på den annen «Finlands ønske om å holde seg utenfor stormaktenes motstridende interesser» (innledningen til bistandspakten).

Etter Paasikivis avgang 1956 fulgte president Urho Kekkonen Paasikivi-linjen med stor konsekvens, men med en ekstra understrekning av dens nøytralitetsaspekt. Paasikivi-linjen ble derfor senere ofte kalt Paasikivi-Kekkonen-linjen. I finsk politikk ble Paasikivi-linjen betraktet som en uomgjengelig garanti for republikkens selvstendighet og velstand.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble Paasikivi-linjen uaktuell, og Finlands utenrikspolitiske forankring ble endret. En ny samarbeidsavtale med Russland ble undertegnet i 1992. Finland orienterte seg mot Vest-Europa og ble i 1995 medlem av EU.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.