PIRLS

Lesing er en ferdighet som er viktig for barns læring og utvikling. PIRLS vektlegger ulike sider ved lesing: Hvorfor vi leser, at vi forstår det vi leser, holdninger vi har til lesing og hva vi gjør når vi leser.

Sentralt i PIRLS er først og fremst en leseprøve, men elevene svarer også på en rekke bakgrunnsspørsmål om blant annet lesevaner og holdninger til lesing. Også skoleledelse, norsklærerne og foresatte besvarer spørreskjemaer som belyser elevenes lesevaner både på skole og hjemme.

Elevene skal lese to typer tekst: En informerende tekst, for eksempelvis en tekst om havskilpadder og en skjønnlitterær tekst, for eksempelvis et eventyr. De skal svare på forskjellige spørsmål knyttet til teksten. Der er både spørsmål der eleven selv formulerer svaret, og flervalgsoppgaver, der eleven skal velge ett svar blant flere mulige.

Informasjon om elevenes leseforståelse får man gjennom spørsmål knyttet til fire forskjellige områder: Hente ut informasjon, trekke enkle slutninger, tolke og sammenholde informasjon, samt vurdere språk, innhold og virkemidler i teksten.

Den internasjonale målgruppen i PIRLS er elever i fjerde klasse. Siden det er noe ulik skolestart i deltakerlandene, får man med elever som har forskjellig alder i de enkelte landene. Norge har derfor fra og med 2011 testet elever både i fjerde og femte klasse. I PIRLS 2016 fikk Norge tillatelse til å ha elevene i femte klasse som sin hovedgruppe, og i PIRLS 2021 var det bare femte klasse som ble deltok. Norge er det eneste land som tester femte klasse i stedet for fjerde klasse, men på denne måten blir alderen i samsvar med de fleste andre deltakerlandene, deriblant de nordiske.

For hver elevgruppe (populasjon) trekker man et representativt utvalg elever som skal representere gruppen som helhet. Slik kan man beregne blant annet gjennomsnitt og spredning for gruppen som helhet samt ulikhet mellom for eksempel jenter og gutter. For skoler og elever som blir trukket ut, er det obligatorisk å være med i de internasjonale undersøkelsene.

I alt 65 land deltok i PIRLS 2021. Datainnsamling i Norge foregikk våren 2021, altså under covid-19-pandemien. På grunn av pandemien ble data i en del andre land samlet senere. I Norge deltok 7724 norske elever i femte klasse ved 217 skoler.

I Norge og de fleste andre landene ble PIRLS 2021 gjennomført bare digitalt. For å sikre kvaliteten av utvikling over tid (trendmålinger) og kontrollere for mulige effekter i overgangen mellom tidligere papirbaserte PIRLS og den digitale PIRLS 2021, gjennomførte et mindre utvalg av elever i alle land prøven i papirhefter. Dette omtales som broutvalg. I Norge var dette utvalget 1673 elever. De første norske og internasjonale resultatene fra PIRLS 2021 ble presentert i mai 2023. Resultater fra de som besvarte på papir inngikk ikke i den første norske rapporteringen.

I PIRLS presenteres testresultatene som poeng på en normalisert skala med midtpunkt på 500 og et standardavvik på 100 poeng. En slik standardisert måleskala gjør det mulig å sammenligne resultatene mellom land og over tid. Skalamidtpunktet ble etablert i 2001, og var da identisk med internasjonalt gjennomsnitt. De andre internasjonale studiene, som TIMSS og PISA, bruker omtrent samme type poengberegning.

PIRLS 2021 viser at leseferdighetene til norske tiåringer ligger høyt sammenliknet med andre land, men at det er betydelig tilbakegang fra tidligere år. Med 539 poeng i gjennomsnitt ligger norske elever fortsatt godt over det internasjonale gjennomsnittet, som nå er på 503 poeng. Men tilbakegangen er tydelig i forhold til PIRLS 2016. Da oppnådde norske elever 559 poeng. Denne forskjellen på 20 poeng tilsvarer et halvt skoleår. I nær sagt alle land skårer elevene lavere enn i PIRLS 2016, noe som utvilsomt skyldes covid-19-pandemien.

Norske elever skårer på omtrent samme nivå som tiåringene i Danmark og Sverige. I fem land skårer elevene statistisk signifikant høyere enn de tre skandinaviske; Singapore, Hongkong, England, Finland og Polen.

I nær sagt alle land ser man at tiårige jenter leser bedre enn gutter. Som i tidligere PIRLS-runder leser norske jenter bedre enn gutter på femte trinn, men forskjellen er noe mindre enn i 2016. I Norge var poengforskjellen mellom kjønnene 22 poeng i jentenes favør i 2016, mot 16 poeng i 2021.

Norske elevers prestasjoner har mindre sammenheng med hvilken skole de går på i Norge enn i andre land. Studier som PISA og TIMSS viser også det er liten variasjon mellom norske skoler.

Ifølge forskerne bak PIRLS i Norge, er det spesielt økningen av andelen svake lesere som gir grunn til bekymring. Problematisk er det også at PIRLS 2021 viser at interessen for lesing har falt dramatisk. Av alle de 65 landene som er med i PIRLS 2021, er Norge det landet hvor elevene rapporterer lavest leseglede. Også elevenes foresatte leser mindre i fritiden og rapporterer noe lavere leseglede sammenlignet med PIRLS 2016.

PIRLS gjennomføres i regi av The International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA), som også har ansvaret for en rekke andre skolestudier, som

• TIMSS (Trends in Mathematics and Science Study
• ICCS (International Civic and Citizenship Education Study)
• ICILS (International Computer and Information Literacy Survey)

PIRLS er gjennomført i 2001, 2006, 2011 og 2016, og Norge har deltatt alle gangene.

I Norge er det Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger som har hatt ansvaret for alle rundene av PIRLS. Resultater fra PIRLS og andre internasjonale skolestudier som PISA og TIMSS spiller en viktig rolle i norsk og internasjonal skolepolitikk og -debatt, og de inngår i Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for skolen (NKVS).

• TIMSS
• PISA
• IEA

• PIRLS norsk hjemmeside
• Utdanningsdirektoratets PIRLS-side
• PIRLS (og TIMSS) Internasjonale hjemmeside
• PIRLS 2021 Internasjonale resultater mai 2023

• Norske tiåringers leseforståelse. PIRLS 2021 kortrapport, mai 2023

• PIRLS 2021 International Results in Reading Internasjonal hovedrapport Mai 2023

• PIRLS 2021 Assessment Framework Rammeverket for PIRLS 2021
• Gabrielsen, Egil (2017) (red.) Klar framgang! Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv