Pulskodemodulasjon er en utbredt metode for å omgjøre analoge signaler til digitale. Det tas punktprøver av det analoge signalet minst dobbelt så hyppig som den høyeste frekvensen som signalet kan inneholde. Punktprøvene tilordnes et antall tillatte verdier («kvantifisering»). Disse verdiene angis som binære siffer.

Faktaboks

Uttale
pulskodemodulasjˈon
Etymologi
engelsk Pulse Code Modulation
Også kjent som
PCM

Sentrale prinsipper

PCM-system for telefoni er standardisert av Den internasjonale teleunionen (ITU). Her punktprøves talesignalet 8000 ganger i sekundet, siden talekanalen går opp til 3400 Hz. Prøvene avleses til en av 256 mulige verdier, som kan kodes med 8 binære tall. Dermed opptrer en samlet bitrate på 64 000 bit/s som skal overføres for hver telefonkanal.

Hvert bit, eller korte grupper av bit, må formidles som pulser med form som er tilpasset overføringsegenskapene til det medium som skal benyttes. Eksempler er avrundete pulser med positiv eller negativ verdi(er) for en trådkabel, eller skiftninger i frekvenser for overføring via radiobølge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg