P (bokstav)

P er den 16. bokstaven i det latinske og i det greske (Π) alfabetet.

P stammer fra det fønikiske alfabetet. På semittisk heter bokstaven pe, som betyr munn; i den opprinnelige bildeskriften har tegnet gjengitt en munn. Grekerne kalte den pei, senere pi, etruskerne og etter dem romerne pe. Den latinske bokstavformen er som den greske bokstavformen for r.

I det eldre runealfabetet er bokstaven 6. rune i 2. ætt.

Det greske alfabetet hadde særskilt bokstav for ph (Φ), med navnet phei, phi, fra keisertiden uttalt f, fi, og dessuten for ps (Ψ), med navnet psei, psi; henholdsvis 21. og 23. bokstav i alfabetet. Av Φ utviklet det romerske talltegnet M = 1000 seg, av Ψ tallet L = 50.

I norsk er p en ustemt, bilabial lukkelyd, aspirert i framlyd og utlyd, mens den er uaspirert etter s og mellom vokaler.