De første europeere som oppdaget Påskeøya var mannskapet på tre nederlandske båter under kommando av Jacob Roggeveen. Det skjedde 1. påskedag 1722, derav navnet på øya. Men da hadde det allerede bodd mennesker på øya i mange hundre år.
Nyere forskning tyder på at Påskeøya først ble befolket omkring 1200–1253 fra Gambierøyene eller Marquesasøyene i Polynesia. Thor Heyerdahls teori om at de første var amerikanske urfolk har fått liten støtte. Helt nye DNA-undersøkelser har imidlertid vist at noen personer tilhørende den amerikanske urbefolkningen også kom tidlig til Påskeøya, muligens så tidlig som 1280–1495, men etter de første polynesierne.
Da Roggeveen ankom Påskeøya hadde den rundt 3000 innbyggere. Man regner med at øya tidligere kan ha hatt opp mot 10 000 innbyggere, men at overbefolkning førte til en gradvis avskoging, økologisk kollaps og borgerkrig, med tilbakegang i folketallet som følge.
På 1800-tallet førte sykdom innført av europeere, utvandring til Tahiti og slavejegere som bortførte en stor del av befolkningen til guanogruver i Peru, til ytterligere avfolkning og kulturell nedgang. På slutten av 1800-tallet var det bare rundt 100 personer igjen på øya.
Da Påskeøya ble annektert av Chile i 1888, ble den innfødte befolkningen tvangsflyttet til landsbyen Hanga Roa. Resten av øya ble bortforpaktet til et britisk ullkompani frem til 1953. I 1954 overtok den chilenske marinen administrasjonen av Påskeøya. I 1966 fikk befolkningen chilensk statsborgerskap, men innbyggerne vektlegger polynesisk bakgrunn og identitet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.