Pål Skjønberg var en norsk skuespiller og instruktør, sønn av skuespillerne Eugen og Henny Skjønberg, og bror til Espen Skjønberg. Han var gift med skuespilleren Elisabeth Bang (død 2009), og far til Hennika Skjønberg, også skuespiller.

Pål Skjønberg var ansatt ved Det Norske Teatret fra 1945 til han gikk av med pensjon i 1989. Han fant tidlig frem til en moderne form, og markerte seg særlig som en poetisk fortolker av roller som Jan i Bleikeplassen av Vesaas, Pål Løynum i Christophorus av Tore Ørjasæter og dikteren i Strindbergs Eit draumspel. Han satte også sitt preg på teaterets oppsetninger av absurd dramatikk, i Pinters skuespill og i tittelrollen i Ionescos Kongen døyr. I Det Norske Teatrets Ibsen-oppførelser spilte han en rekke roller, blant annet som Doktor Rank i Et dukkehjem (1966), Gregers Werle i Vildanden og Johannes Rosmer i Rosmersholm (begge 1968), og assessor Brack i Hedda Gabler (1971).

Skjønberg debuterte som sceneinstruktør 1962, og løste regioppgaver som  Vesaas' Bleikeplassen, Duuns Medmenneske og Sandels Kranes Konditori. Han medvirket også i en rekke norske filmer.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

    Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

    Du må være logget inn for å kommentere.