Pål Gerhard Olsen, norsk forfatter. Debut med Svart, svart – og et tynt lag hvitt (1985). Deretter fulgte ungdomsromanen City-drømmer (1986) og romanen Libero. Loven vest for Geilo (1986). I de løst sammenbundne romanene Den eneste andre (1989) og Blodets sang (1991) er irrasjonell atferd knyttet til seksuelle maktrelasjoner et sentralt tema. Den sanne historien (1994) er et storstilt forsøk på å skrive en samtidsroman som tar pulsen på viktige tendenser i 1990-årenes norske samfunn, i Manndomsprøven (1997) møter vi en gutts ferd mot modning og Fredstid (2000) er en kjærlighetsroman som utspiller seg i årene 1938–40. Romanen Pinse handler om et slektsstevne på Vestlandet, der flere av deltakerne blir minnet om en fortid som ikke alltid er like flatterende.

Olsen har også skrevet en rekke kriminalromaner med privatetterforskeren Aron Ask: Mørk april (1987), Overspill (1990), Rødt regn (1992), Isdronningen (1995), Oslo-piken (1998), Tusenårsriket (2002), Nattmusikk (2005) og Bakmennene (2009). Også skuespill og en rekke ungdomsromaner; blant annet en serie om «Tigrene» (første bok i 1996), Veien til Maracana (2006) og Svart sommer (2008). Aktiv også som krimanmelder i Aftenposten.

Den storslåtte og omfangsrike I den røde solas lys (2007) er både slektskrønike og kunstnerroman, og beveger seg over lang tid og i mange ulike miljøer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.