Ottar Grønvik

Grønvik er først og fremst kjent som runolog. Han publiserte også arbeid om grammatiske forhold i andre gammelgermanske språk enn urnordisk. De fleste bøkene og artiklene hans har kommet til seint i karrieren, etter at Grønvik hadde arbeidet mange år som universitetslærer.

Grønvik begynte på magistergradsstudiene sine i 1935 med norsk og historie som støttefag. Etter at tyskerne hadde okkupert Norge, blei det vanskelig å leve et normalt studentliv, og Grønvik kom tidlig med i illegalt arbeid. Han var blant annet med på å hjelpe jøder til å flykte over til Sverige. Universitetet blei stengt høsten 1943. Samme året blei Grønvik arrestert for å ha distribuert illegale aviser. Han satt på Bredtvet til ut i 1944.

Grønvik leverte magistergradsavhandlinga si med tittelen Zur Entwicklung und Charakteristik der aktiven Perfektumschreibungen des Hochdeutschen alt i 1946. Men forholdene på universitetet var helt andre enn de skulle utvikle seg til å bli et par tiår seinere. Det som da het Det historisk-filosofiske fakultet, besto av en rekke småinstitutt som var geografisk spredt og hadde få ansatte, både i vitenskapelige og administrative stillinger.

Tida fram mot 1962 da instituttene blei samla på den nye og moderne campusen på Blindern, var arbeidskrevende, med et økende antall studenter som skulle ha undervisning, i tillegg til en stor administrativ arbeidsbelastning også for de som var ansatt i vitenskapelig stilling. Grønviks forskningsinteresser måtte av disse grunnene ligge brakk i mange år.

Fra midten av 1970-åra publiserte Grønvik en lang rekke vitenskapelige arbeid som har ført til stor anerkjennelse i de relevante fagmiljøene, nasjonalt og internasjonalt.

Å forske vitenskapelig på eldre førkristne runer krever stor tverrfaglig kompetanse. I tillegg til språkkompetanse og kunnskap om selve runesjangeren kreves stor historisk kunnskap om og innsikt i samfunnene som frambrakte runene.

Grønvik arbeidet spesielt med to hovedområder, den språkhistoriske utviklinga fra urnordisk til nordisk og forholdet mellom urnordisk og de andre germanske språkene. På disse områdene har han gitt viktige bidrag til vår eldste språkhistorie.

• Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1986.
• Til 75-årsdagen sin fikk Grønvik et festskrift, redigert av John Ole Eskedal, Harald Bjorvand og Eyvind Fjell Halvorsen. Festskriftet blir innledet med en bibliografi over Grønviks trykte arbeid.

• Runene på Tunesteinen: alfabet, språkform, budskap (doktoravhandling, 1981)
• Runene på Eggjasteinen: en hedensk gravskrift fra slutten av 600-tallet (1985)
• Fra Ågedal til Setre: sentrale runeinnskrifter fra det 6. århundre (1987)
• Fra Vimose til Ødemotland: nye studier over runeinnskrifter fra førkristen tid i Norden (1996)
• Der Rökstein; Über die religiøse Bestimmung und das weltliche Schicksal eines Heiden aus der frühen Wikingerzeit [The Rök Stone: Of the Religious destiny and Worldly fate of a hero in the early Viking Era] (2003)
• Die dialektgeographische Stellung des Krimgotischen und die krimgotische cantilena (1983)
• Über den Ursprung und die Entwicklung der aktiven Perfekt- und Plusquamperfektkonstruktionen des Hochdeutschen und ihre Eigenart innerhalb des germanischen Sprachraumes (1986)

• språkvitenskap
• norsk språkhistorie

• Askedal, John Ole m.fl., red. 1991. Festskrift til Ottar Grønvik på 75-årsdagen den 21. oktober 1991