Otakar Březina, tsjekkisk lyriker og filosof. Han arbeidet som lærer i en liten by i Morava, og skaffet seg omfattende kunnskaper i språk og filosofi. I 1895 slo han igjennom med sin første diktsamling, I det lønndomsfulle fjerne, fulgt av Daggry i vest (1896), Vinder fra polene (1897), Tempelbyggerne (1899) og Hendene (1901). Hver av de korte diktsamlingene er et skritt i en indre utvikling. Fra hverdagens triste ensomhet stiger dikter-jeget etter hvert mot klarhet over lidelsens og dødens mening, til en oppvåkning i det tidløse, og til ekstatiske visjoner av menneskehetens og jordens organiske fellesskap, mening og oppgave i en kosmisk sammenheng. Alle ting viser seg i sin mangfoldighet, alle mennesker som brødre. Inspirert særlig av indisk tenkning og kristen mystikk, uttaler Březina helt naturlig sin kjærlighet til livet i bilder fra moderne teknikk og naturvitenskap. Hans opprinnelig klassiske form, inspirert av Baudelaire, løses opp i brede strømmer av frie vers som er beslektet med Walt Whitmans, for til sist å forene begge former, gjensidig beriket, i et hele.

Etter 1901 arbeidet Březina på en menneskehetens åndshistorie i form av prosalyriske essayer, som i sin helhet utkom først i 1989. Han avslo tilbudet om et professorat, men stod som sterk tsjekkisk kandidat til Nobelprisen. Hans innflytelse på samtidig tsjekkisk diktning og tenkning er meget stor.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.