Otakar Březina, tsjekkisk lyriker og filosof. Han arbeidet som lærer i en liten by i Morava, og skaffet seg omfattende kunnskaper i språk og filosofi. I 1895 slo han igjennom med sin første diktsamling, I det lønndomsfulle fjerne, fulgt av Daggry i vest (1896), Vinder fra polene (1897), Tempelbyggerne (1899) og Hendene (1901). Hver av de korte diktsamlingene er et skritt i en indre utvikling. Fra hverdagens triste ensomhet stiger dikter-jeget etter hvert mot klarhet over lidelsens og dødens mening, til en oppvåkning i det tidløse, og til ekstatiske visjoner av menneskehetens og jordens organiske fellesskap, mening og oppgave i en kosmisk sammenheng. Alle ting viser seg i sin mangfoldighet, alle mennesker som brødre. Inspirert særlig av indisk tenkning og kristen mystikk, uttaler Březina helt naturlig sin kjærlighet til livet i bilder fra moderne teknikk og naturvitenskap. Hans opprinnelig klassiske form, inspirert av Baudelaire, løses opp i brede strømmer av frie vers som er beslektet med Walt Whitmans, for til sist å forene begge former, gjensidig beriket, i et hele.

Etter 1901 arbeidet Březina på en menneskehetens åndshistorie i form av prosalyriske essayer, som i sin helhet utkom først i 1989. Han avslo tilbudet om et professorat, men stod som sterk tsjekkisk kandidat til Nobelprisen. Hans innflytelse på samtidig tsjekkisk diktning og tenkning er meget stor.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.