Ostrovets kjernekraftverk

Planene om å bygge kraftverket ble kunngjort allerede i 1980, men etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl i 1986 ble videre arbeid suspendert. Belarus har få innenlandske energiressurser, og er avhengig av å importere fossile brensler fra Russland. Siden landet ønsker å bli mindre avhengig av energiimport, ble planene gjenopptatt i 2007. Utbyggingen var kontroversiell som følge av at kraftverket ligger bare 40 kilometer fra Litauens hovedstad Vilnius. Dessuten hentes kjølevann fra elven Neris (Vilija), som også er en drikkevannskilde i Litauen. Litauen har derfor protestert mot planene, og fulgt opp med å stanse strømimport fra naboen etter at kraftverket kom i drift. Anlegget har også vært splittende blant innbyggerne i Belarus, som selv ble utsatt for radioaktive forurensninger etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl.

Arbeidet med å bygge kraftverket kom i gang i 2013. Hovedentreprenøren for prosjektet var Atomstroyexport, som er et datterselskap av Rosatom. Samlede investeringskostnader ble anslått til rundt 11 milliarder USD. Gjennomsnittskostnader over kraftverkets levetid er beregnet til 5,81 cent/kWh produsert energi, som gjør kraftverket konkurransedyktig både mot kullkraftverk og gasskraftverk.

Litauen mener å kunne påvise en rekke sikkerhetsbrudd ved anlegget, men europeiske eksperter, som håpet å kunne undersøke påstandene, ble avvist. I tillegg er anbefalingene fra en fagfellevurdering i EU av 2008, og fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), ennå ikke implementert.

Den første reaktoren kom i kommersiell produksjon i 2021, mens den andre ble satt i drift i 2023. Reaktorene er av typen VVER-1200/491 (AES-2006), som er en tredjegenerasjon, russisk trykkvannsreaktor. Den samme type reaktoren ble også valgt av Finland til det planlagte kjernekraftverket Hanhikivi, men konstruksjonen av denne ble kansellert.

Den termiske virkningsgraden i kraftverket er 34,7 prosent, som gir en netto elektrisk ytelse for hver reaktor på 1110 MWₑ. Årlig produksjon ventes å bli mellom 15 og 17 TWh.

Reaktorene er utstyrt med en rekke sikkerhetstiltak, blant annet har de både et aktivt og passivt sikkerhetssystem. Kraftverket er dessuten utstyrt med en egen tank til å fange opp nedsmeltet kjernebrensel, som eventuelt måtte bli dannet i tilknytning til en uforutsigbar ulykke.

• kjernekraftverk
• kjernereaktor
• kjernekraft i Belarus