Osman 1.

Osman 1. var en tyrkisk fyrste og hærfører. Han er kjent som opphavsmannen til Det osmanske riket. Dynastiet Det osmanske hus fikk navn etter han.

Osman 1 ble i sin tid kalt Osman beg og Osman gazi, og omtales i ettertid også med tittelen sultan.

Osman beg var sønn av tyrkerhøvdingen Ertoghril beg, som levde med sin stamme i et landområde rundt Söğüt, nær dagens storby Eskişehir nordvest i det anatolske høglandet. Området, en såkalt beglik, hadde tilhørt Seldsjukkriket i Anatolia og lå i grensetraktene mot Det øst-romerske riket.

Osman beg organiserte flere hærtog mot Det øst-romerske riket og vant nye landområder til sin beglik, noe som gav han tilnavnet gazi. Han ledet også beleiringer av betydningsfulle byer som Nikea og Prusa i Bithynia uten at de ble inntatt i hans levetid.

Første gang Osman blir nevnt i greske kilder, er i forbindelse med et slag ved Bafeos, som ligger sør for Marmara-havet, ikke langt fra Konstantinopel. Der seiret Osmans tropper mot øst-romerne i 1302.

Osman er oppkalt etter muslimenes andre kalif, og navnet til kalifen staves ofte Uthman. Uttalen av s i dette navnet bygger på den tyrkiske uttalen, som sammenfaller med uttalen i de arabiske dialektene i Syria. I andre arabiske dialekter har uttalen utviklet seg til t, og navnet «Det ottomanske riket» etablerte seg i Europa via slike dialekter i Andalucía.