Oslopakkene

Artikkelstart

Oslopakkene, kombinerte trafikkutbyggingsprosjekter og finansieringsplaner for Osloområdet. De to iverksatte er kalt Oslopakke 1 og Oslopakke 2, en tredje som er planlagt, er kalt Oslopakke 3.

Oslopakke 1

Den første Oslopakken var en stor bompengefinansiert utbygging av hovedveisystemet i Oslo, påbegynt i 1980-årene. Denne Oslopakken omfattet bl.a. tunnelanleggene Festningstunnelen, Granfostunnelen og Ekebergtunnelen, samt utbedring av ringveisystemet. 20 % av investeringsmidlene skulle brukes til kollektivtiltak. Bompengeordningen ble vedtatt av bystyret i Oslo og fylkestinget i Akershus i 1986, og bomringen som skaffet pengene, kom i drift i 1990. Mellom 1990 og 2001 ble 11 milliarder kroner investert i nye veier i Oslo og Akershus. I 1999 ble den siste store flaskehalsen på Ring 3 borte i og med åpningen av Tåsentunnelen. Fortsatt gjenstår noen prosjekter i Oslopakke 1.

Planleggingen tok utgangspunkt i en biltrafikkvekst på 40 % i perioden 1984–2000. Over bygrensen ble denne veksten nådd allerede ved utgangen av 1996, mens antall kollektivtrafikkreiser fortsatt lå på omtrent samme nivå som tidlig i 1980-årene. En ny plan for forsert kollektivutbygging ble derfor fremmet 1996, Oslopakke 2.

Oslopakke 2

Oslopakke 2 kom etter initiativ fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Planen ble fremlagt 1997, og etter tilslutning fra de politiske myndigheter i Oslo og Akershus og behandling i Stortinget sammen med Nasjonal transportplan, ble den godkjent av regjeringen og igangsatt i 2002. Mens Oslopakke 1 for størstedelen var en plan for veiutbygging, er Oslopakke 2 en plan for forsert utbygging av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, både når det gjelder infrastruktur og innkjøp av nytt materiell, som bl.a. mer miljøvennlige vogner og busser med bedre kapasitet. Pakken omfatter imidlertid ikke fremtidig drift av kollektivtrafikken.

Sentralt i Oslopakke 2 står utbygging av banenettet. Det bygges nye dobbeltspor på strekningen Asker–Lillestrøm og det utvikles muligheter for kombibaner, som kan tilpasses både jernbanespor og trikkelinjer. T-banen utvides, først og fremst ved den prosjekterte T-baneringen mellom Ullevaal stadion og Carl Berners plass. Trikk/bybane bygges ut, og busstrafikken får bedrede forhold, bl.a. ved muligheter for ringbusser rundt sentrum. Generelt satses det på oppgradering av stoppesteder og utbygging av knutepunkter for lettere korrespondanse og omstigning. Trikk/bybane bygges ut, og busstrafikken får bedrede forhold, bl.a. ved muligheter for ringbusser rundt sentrum.

Utbyggingen frem til 2004 har i hovedsak skjedd i vestregionen. Hovedprosjektene har vært nytt dobbeltspor Skøyen–Sandvika og Sandvika–Asker, tilrettelegging av kombibane Skøyen–Lysaker, Oslo S–Lillestrøm, fullføring av arbeidet ved Nationaltheatret–Skøyen, utbygging av T-baneringen, hastighetsøkende tiltak til Bekkestua og økt hastighet på østlige T-banestrekninger, kombibanetrasé Skøyen–Oslo S, Lysaker–Fornebu, opprustning av strekningen Bekkestua–Kolsås, bedre fremkommelighet i Oslo sentrum og økt hastighet for bybaner utenfor sentrum, samt nye busstraseer og økt hastighet på eksisterende busstraseer.

Utbyggingen 2005–11, annen del av planperioden, er i stor grad planlagt øst for Oslo. Planene omfatter nytt dobbeltspor Oslo–Ski, tilrettelegging av kombibane Oslo S–Kolbotn, kombibanetrasé Lørenskog–Skårer–Strømmen, Gjersrud–Stensrud, baneforlengelse Kolsås–Rykkinn, bybane Jar–Lysaker og Ljabru–Hauketo, økt fremkommelighet i Oslo sentrum og økt hastighet for bybane utenfor sentrum.

Da planen ble lagt frem i 1997, var den totale investeringsrammen beregnet til 15,6 mrd. kroner over 10 år, tallene ble to år senere inflasjonsjustert til 16,8 milliarder, fordelt med 9,6 mrd. kr til jernbane, 5,6 mrd. kr til annen infrastruktur og 1,6 mrd. kr til materiell.. Det ble i tillegg anslått et behov på 2,9 mrd.. kr til jernbane etter 2011.

Finansieringen av Oslopakke 2 planlegges avsluttet 31. desember 2007. I 2001 gav Akershus fylkesting og Oslo bystyre på nytt tilslutning til at det ble innført trafikantbetaling for Oslopakke 2. Dette ble bl.a. gjort ved innføring av ekstraordinær avgift på 2 kr per passering av bompengeringen og økning av kollektivsatsene med gjennomsnitt 75 øre per reise i Oslo og Akershus. Store utbyggingsprosjekter, som Fornebu-utbyggingen, skulle også bidra til å finansiere deler av den kollektivtrafikkutbyggingen som er nødvendig for å realisere prosjektet.

Oslopakke 3

Den tredje Oslopakken er en overordnet plan for veiutbygging, drift og utbygging av kollektivtrafikk i Oslo og deler av Viken. Tidshorisonten er 2008-2032. Målet er å utvikle et sikkert, miljøvennlig, effektivt og tilgjengelig transportsystem for en region i kraftig vekst. Det meste som bygges av veier og bane i Oslo og deler av Viken finansieres gjennom Oslopakke 3. Pakken har en økonomisk ramme på 120 milliarder kroner (2016-prisnivå) for perioden 2017–2036.

Finansieringen skjer gjennom bompenger og bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. I tillegg kommer de statlige jernbaneinvesteringene i regionen.

60 prosent av bompengene går til tiltak som forbedrer kollektivtilbudet. Resultatet er flere avganger på mange busslinjer. Oslopakke 3 har også finansiert nye T-banevogner. Dette har ført til økt kapasitet og flere avganger på en rekke strekninger. Nye kollektivfelt bygges, holdeplasser og knutepunkt rustes opp. Lørenbanen er under bygging, og bygging av ny T-bane til Fornebu-Majorstua startet høsten 2020.

I tillegg gjennomføres det mange små og mellomstore tiltak for å forbedre dagens vegnett og redusere ulykkesrisiko og miljøulemper. Dette skjer blant annet ved å bygge om farlige kryss, bygge gang- og sykkelveier og støyskjermer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg