Oslopakkene, kombinerte trafikkutbyggingsprosjekter og finansieringsplaner for Osloområdet. De to iverksatte er kalt Oslopakke 1 og Oslopakke 2, en tredje som er planlagt, er kalt Oslopakke 3.

Den første Oslopakken var en stor bompengefinansiert utbygging av hovedveisystemet i Oslo, påbegynt i 1980-årene. Denne Oslopakken omfattet bl.a. tunnelanleggene Festningstunnelen, Granfostunnelen og Ekebergtunnelen, samt utbedring av ringveisystemet. 20 % av investeringsmidlene skulle brukes til kollektivtiltak. Bompengeordningen ble vedtatt av bystyret i Oslo og fylkestinget i Akershus i 1986, og bomringen som skaffet pengene, kom i drift i 1990. Mellom 1990 og 2001 ble 11 milliarder kroner investert i nye veier i Oslo og Akershus. I 1999 ble den siste store flaskehalsen på Ring 3 borte i og med åpningen av Tåsentunnelen. Fortsatt gjenstår noen prosjekter i Oslopakke 1.

Planleggingen tok utgangspunkt i en biltrafikkvekst på 40 % i perioden 1984–2000. Over bygrensen ble denne veksten nådd allerede ved utgangen av 1996, mens antall kollektivtrafikkreiser fortsatt lå på omtrent samme nivå som tidlig i 1980-årene. En ny plan for forsert kollektivutbygging ble derfor fremmet 1996, Oslopakke 2.

Oslopakke 2 kom etter initiativ fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Planen ble fremlagt 1997, og etter tilslutning fra de politiske myndigheter i Oslo og Akershus og behandling i Stortinget sammen med Nasjonal transportplan, ble den godkjent av regjeringen og igangsatt i 2002. Mens Oslopakke 1 for størstedelen var en plan for veiutbygging, er Oslopakke 2 en plan for forsert utbygging av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, både når det gjelder infrastruktur og innkjøp av nytt materiell, som bl.a. mer miljøvennlige vogner og busser med bedre kapasitet. Pakken omfatter imidlertid ikke fremtidig drift av kollektivtrafikken.

Sentralt i Oslopakke 2 står utbygging av banenettet. Det bygges nye dobbeltspor på strekningen Asker–Lillestrøm og det utvikles muligheter for kombibaner, som kan tilpasses både jernbanespor og trikkelinjer. T-banen utvides, først og fremst ved den prosjekterte T-baneringen mellom Ullevaal stadion og Carl Berners plass. Trikk/bybane bygges ut, og busstrafikken får bedrede forhold, bl.a. ved muligheter for ringbusser rundt sentrum. Generelt satses det på oppgradering av stoppesteder og utbygging av knutepunkter for lettere korrespondanse og omstigning. Trikk/bybane bygges ut, og busstrafikken får bedrede forhold, bl.a. ved muligheter for ringbusser rundt sentrum.

Utbyggingen frem til 2004 har i hovedsak skjedd i vestregionen. Hovedprosjektene har vært nytt dobbeltspor Skøyen–Sandvika og Sandvika–Asker, tilrettelegging av kombibane Skøyen–Lysaker, Oslo S–Lillestrøm, fullføring av arbeidet ved Nationaltheatret–Skøyen, utbygging av T-baneringen, hastighetsøkende tiltak til Bekkestua og økt hastighet på østlige T-banestrekninger, kombibanetrasé Skøyen–Oslo S, Lysaker–Fornebu, opprustning av strekningen Bekkestua–Kolsås, bedre fremkommelighet i Oslo sentrum og økt hastighet for bybaner utenfor sentrum, samt nye busstraseer og økt hastighet på eksisterende busstraseer.

Utbyggingen 2005–11, annen del av planperioden, er i stor grad planlagt øst for Oslo. Planene omfatter nytt dobbeltspor Oslo–Ski, tilrettelegging av kombibane Oslo S–Kolbotn, kombibanetrasé Lørenskog–Skårer–Strømmen, Gjersrud–Stensrud, baneforlengelse Kolsås–Rykkinn, bybane Jar–Lysaker og Ljabru–Hauketo, økt fremkommelighet i Oslo sentrum og økt hastighet for bybane utenfor sentrum.

Da planen ble lagt frem i 1997, var den totale investeringsrammen beregnet til 15,6 mrd. kroner over 10 år, tallene ble to år senere inflasjonsjustert til 16,8 milliarder, fordelt med 9,6 mrd. kr til jernbane, 5,6 mrd. kr til annen infrastruktur og 1,6 mrd. kr til materiell.. Det ble i tillegg anslått et behov på 2,9 mrd.. kr til jernbane etter 2011.

Finansieringen av Oslopakke 2 planlegges avsluttet 31. desember 2007. I 2001 gav Akershus fylkesting og Oslo bystyre på nytt tilslutning til at det ble innført trafikantbetaling for Oslopakke 2. Dette ble bl.a. gjort ved innføring av ekstraordinær avgift på 2 kr per passering av bompengeringen og økning av kollektivsatsene med gjennomsnitt 75 øre per reise i Oslo og Akershus. Store utbyggingsprosjekter, som Fornebu-utbyggingen, skulle også bidra til å finansiere deler av den kollektivtrafikkutbyggingen som er nødvendig for å realisere prosjektet.

Den tredje Oslopakken, planlagt gjennomført i perioden 2008–28, er (2006) på utredningsstadiet, den er tenkt å forsere både vei- og kollektivutbyggingen i Stor-Oslo-området, også den gjennom brukerbetaling. Bomringbetalingen skal stå for hoveddelen av finansieringen, resten vil komme fra stat og kommune. Den økonomiske rammen er på 53, 4 mrd kr, og er med dette historiens største investering i samferdsel i Norge. 25 mrd. kr av dette skal tas inn ved trafikantbetaling. Av den totale økonomiske rammen, er 30, 5 mrd avsatt til prosjekter i Oslo og 21,7 mrd avsatt til prosjekter i Akershus. Tiltakene i Oslo fordeler seg med 45 prosent på kollektiv og 55 prosent på veiprosjekter. I Akershus er fordelingen 57 prosent på kollektiv og 43 prosent på vei. Det største enkeltstående veiprosjekt i perioden er bygging av ny E18 fra Asker sentrum til Oslo. Helt nytt i forhold til tidligere Oslopakker er en betydelig overføring av driftsmidler til kollektivtrafikken. Ellers satses det på veiprosjekter, nye baneløsninger, kollektivfelt, innfartsparkering og trafikksikring i alle deler av Oslo og Akershus.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.