Det var få kommuner utenom Oslo som innførte oslofrokosten, både fordi få skoler hadde spisesaler, og fordi lokale mattradisjoner gjorde oslomenyen vanskeligere. Flere steder ble løsningen bespisning i klasserommet midt på dagen. En del av melken ble servert i havresuppe, kavringene ble byttet ut med flatbrød og kneippbrødet med brød av erter, rug og poteter, eller annet grovbrød. Skolekretsens innbyggere bidro med matvarer og pengestøtte.
I 1935 innførte distriktslege Olav L. Lien i Sigdal skolebespisning med mat brakt med hjemmefra. Hjemmene fikk brødoppskrifter og ble oppfordret til å sende med barna både melk, brødmat, gulrot, eple eller appelsin. Det var særlig karies (tannråte) som var bakgrunnen for å innføre sigdalsfrokosten. Sukkerforbruket var økende, og tannsykdommer, først og fremst karies, var på fremmarsj og begynte å bli et alvorlig helseproblem blant skolebarn.
Lien hadde gjennomført en undersøkelse av skolebarns tannhelse og kosthold, og kom frem til at noe måtte gjøres. Undersøkelsen viste at minst 96 prosent av barna hadde hull i tennene og 15–20 prosent av dem var undervektige. 13 prosent av barna drakk ikke melk, 64 prosent drakk kaffe, mer enn en tredel spiste fint brød, bare halvparten spiste frukt og grønnsaker daglig, og pålegget var stort sett sirup.
Mange av bygdekommunene hadde dårlig råd i mellomkrigstiden, og det var ikke mulig, hverken praktisk eller økonomisk, å innføre Oslo-opplegget med offentlig bespisning. Løsningen ble et samarbeid med hjemmene. I 1936 skrev Lien en artikkel om eksperimentet i Sigdal med medbragt matpakke med grovbrød og knekkebrød samt utlevering av gulrot. Tiltaket var vellykket – alle barna hadde hatt med seg forskriftsmessig matpakke. Foreldrene var interessert og gjorde sitt beste. Kjøpmennene i bygda fikk økt salg av grovbrød og knekkebrød. Gulroten hadde kommet til akt og ære.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.