Oslo Sporveier AS

Artikkelstart

Oslo Sporveier AS er et kommunalt eid trafikkselskap i Oslo. Selskapet er et aksjeselskap, heleid av Oslo kommune. Det organiserer kollektivtrafikken og forvalter offentlige tilskudd på vegne av kommunen.

Trafikkdriften utføres av separate operatørselskaper. Tre av disse er datterselskaper under AS Oslo Sporveier:

  • Oslo T-banedrift AS driver T-banelinjer til Kolsås, Østerås, Frognerseteren, Sognsvann, Vestli, Ellingsrudåsen, Mortensrud og Bergkrystallen, samt ringlinjen via Storo.
  • Oslo Sporvognsdrift AS driver sporveislinjer til Skøyen/Lillaker-Bekkestua, Majorstuen, Rikshospitalet, Kjelsås, Sinsen og Ljabru, og
  • AS Sporveisbussene (stiftet 1997) driver busstrafikk gjennom selskapet Unibuss.

For bussdriften er det innført et anbudssystem for tildeling av kjørekontrakter. I tillegg finnes en rekke frittstående operatørselskaper som trafikkerer buss- og båtruter på kontrakt for AS Oslo Sporveier. Sporvogns- og T-banelinjene kjøres som pendelruter gjennom sentrum.

En T-banering utenfor og gjennom sentrum med forbindelse mellom Ullevaal stadion og Carl Berners plass åpnet i 2006 og en forbindelseslinje mellom Sinsen på T-baneringen og Økern på Grorudbanen ble åpnet i 2016.

Det er Sporveien som eier, utvikler og forvalter infrastrukturen for sporvogn og T-bane og i 2019 ble det dannet et nytt datterselskap, Sporveien Vognmateriell AS som har ansvar for det rullende materiell.

Samlet omsetning for 2019 var 4,8 milliarder kromer. Det var da cirka 3350 ansatte, og samlet ble det av trikken, T-banen og Unibuss gjort 269 millioner enkeltreiser.

Historie

Kristiania Sporveisselskab (Grønntrikken) åpnet 1875 en hestesporvei fra Homansbyen over Stortorvet til Gamlebyen med sidelinje til Vestbanestasjonen. I 1894 kom Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) med den første elektriske sporvei i Norden, en linje fra Jernbanetorvet over Drammensveien til Majorstuen og Skarpsno. Kristiania kommunale Sporvei opprettet 1899 en linje fra Atheneum til St. Hanshaugen og Sagene. Mot slutten av 1890-årene var det utelukkende elektrisk drift. Frem til 1905 hadde Oslo tre sporveisselskaper; da ble det kommunale overtatt av Kristiania Sporveisselskab. Ved utløpet av konsesjonen i 1924 overtok så det nyopprettede A/S Oslo Sporveier både Grønntrikken og Blåtrikken med kommunen som eier av 51 prosent av aksjene. Fra 1934 har kommunen alle aksjene. I 1944 ervervet Oslo Sporveier aksjene i A/S Bærumsbanen, som 1971 ble slått sammen med eierselskapet. Oslo Sporveier overtok administrasjon og drift av A/S Ekebergbanen 1965 og A/S Holmenkolbanen 1975; de to selskapene ble innlemmet i Oslo Sporveier 1993.

Sporveien begynte busstrafikk i 1927, og i 1940 ble byens første elektrisk drevne busslinje, trolleybuss, satt i drift mellom Rodeløkka og Sandaker som en forlengelse av trikkelinje 17. På grunn av en lav spesialtakst ble denne ruten kalt «femøringen». Den neste linjen kom i 1943, og etter krigen var tanken å satse helt på elektrisk drevne busser. Frem til 1955 var det anlagt fire trolleybusslinjer med en samlet linjelengde på 27 kilometer, men fra 1961 ble disse gradvis nedlagt til den siste i 1968.

Fra 1960 til 1977 var det offisiell politikk at sporveisdriften skulle nedlegges, og en rekke sporveislinjer ble dermed nedlagt i 1960-årene. Senere ble dette revurdert, og i 1990-årene kom det nye trikkelinjer over Rådhusplassen og til det nye Rikshospitalet. Det nye tunnelbanesystemet åpnet 1966 med Lambertseterbanen og Grorudbanen, Østensjøbanen var ferdig 1967 og Furusetbanen 1970. I 1987 ble de østlige og vestlige baner ført sammen ved Stortinget stasjon (som 1977–1983 het Sentrum stasjon); fra 1990-årene kjøres pendeltrafikk på de fleste linjer. T-baneringen og Lørenbanen ble tatt i bruk henholdsvis 2006 og 2016. Bussdriften begynte 1927; sporveienes egen bussdrift ble 1997 utskilt i eget datterselskap.

Rutetilbudet blir planlagt og administrert av Ruter AS som eies av Oslo kommune og Viken fylkeskommune, og dekker foruten all kollektivtrafikk i Oslo også i deler av Viken.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg