Man får et utilstrekkelig bilde av næringslivet i Oslo ved å begrense seg til de bedrifter eller den yrkesbefolkning som befinner seg innenfor kommunegrensene. Man må i økonomisk forstand oppfatte hele byregionen som ett arbeidsmarked med et integrert næringsliv.

Det felles arbeidsmarkedet illustreres ved at rundt 91 500 yrkestakere bosatt i Akershus (36 % av de bosatte yrkestagerne) har arbeid i Oslo; ytterligere ca. 24 100 yrkestakere i de 33 nærmeste kommunene utenfor Akershus har arbeid i Oslo (2004). Omvendt har rundt 32 200 yrkestakere bosatt i Oslo arbeid i Akershus.

Det er tjenesteyting i vid forstand – varehandel, samferdsel, bank- og forsikringsvirksomhet, offentlig og privat tjenesteyting m.m. – som utgjør det dominerende elementet i byens næringsliv målt etter antall sysselsatte. Oslo forsyner hele landet med tjenester. Oppbyggingen av statsadministrasjonen etter 1814 og den byggevirksomheten som fulgte var viktige drivkrefter i Oslos sterke vekst på 1800-tallet. Etter 1950 har den statlige forvaltningen økt sterkt i Oslo, selv om mindre deler av statsforvaltningen er flyttet ut av byen eller etablert andre steder.

Også når det gjelder privat tjenesteyting er Osloregionen viktigst i landet. Med en kjøpekraftig befolkning og stor turisttrafikk er varehandelen betydelig. Oslos engroshandel forsyner hele landet med varer, og byen har 35 % av omsetningen i engroshandelen i hele landet (2003). Bank og forsikring gir også en betydelig sysselsetting; samlet har disse bransjene i Oslo 38 % av den samlede sysselsettingen i landet. Også for annen forretningsmessig tjenesteyting spiller Oslo en betydelig rolle i landssammenheng; for forretningsmessig tjenesteyting som helhet har Oslo 39 % av landets omsetning (2003). Viktigste bransjer innen næringen i Oslo er teknisk, merkantil og juridisk tjenesteyting m.m., foruten EDB-tjenester. I motsetning til industri og varehandel er en vesentlig del av tjenesteytingen beliggende i byens sentrale strøk, for en stor del i bysenteret.

Oslo betyr mye som turistby, både som inngangsport fra utlandet og som turistmål i seg selv. Byen hadde 2004 2,6 mill. gjestedøgn ved hotellene, 16,1 % av hele landet. Oslos hoteller har vesentlig høyere kapasitetsutnyttelse enn hotellene ellers i landet, særlig som følge av en høy andel kurs/konferanser og forretningsreisende, som har muliggjort en relativt jevn trafikk over hele året.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.