Stadig fler av byens gamle industriområder er i senere år blitt omregulert til boliger. Her fra Kværnerbyen.

Oslos industri var tidligere preget av stor variasjon, men har siden 1960-tallet hatt praktisk talt kontinuerlig tilbakegang i både antall arbeidsplasser og i næringens andel av byens arbeidsplasser. Også byens andel av landets samlede industri har vært på retur i flere tiår.

I 1964 hadde Oslo til sammen 69 762 arbeidsplasser i industri, 25 prosent av det samlede tallet arbeidsplasser i byen. I 2003 hadde tallet sunket til 24 400, og andelen av landets industri var da 9,2 prosent målt etter sysselsettingen, mot 14,5 prosent så sent som 1974. Fra 1989 er ikke lenger Oslo landets viktigste industrifylke målt etter sysselsetting. Byen lå i 2003 på tredjeplass etter Rogaland og Hordaland.

  • Hovedartikkel: Oslo

Utviklingen de siste tiårene har ført til sterk nedgang i flere bransjer, og tidligere tradisjonsrike bransjer som tekstil- og bekledningsindustri og trevareindustri er nesten utradert i byen. I dag er industrien konsentrert om grafisk industri/forlag, verkstedindustri (særlig produksjon av elektriske/optiske produkter og maskiner) og nærings- og nytelsesindustri med henholdsvis 46, 16 og 19 prosent av industriens sysselsetting. For øvrig merkes kjemisk industri (11 prosent av industriens sysselsetting inkludert produksjon av gummi- og plastprodukter) med blant annet landets største farmasøytiske bedrifter og hovedkontoret til Norsk Hydro. Hovedkontorene til Hydro Aluminium og Elkem er også viktigste årsak til en viss metallindustri i Oslo (3 prosent av industriens sysselsetting i 2003).

Et viktig trekk ved Oslos industri er at den i stor utstrekning har vært et innovasjonssenter for industrien andre steder i landet. Dette gjelder både for tekstilindustrien og senere bekledningsindustrien på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og for betydelige deler av verkstedindustrien i etterkrigstiden. Den har dessuten i stor grad ført til videre vekst i bransjene og til utflytting til områder utenfor Oslo-området. Viktige deler av høyteknologibedriftene er imidlertid fortsatt i Oslo. Eksempler på dette er elektronikk- og databedrifter og den farmasøytiske industrien, som blant annet trenger nærhet til forskermiljøer. Utflytting av industribedrifter til Akershus og de omliggende fylkene sammen med den generelle nedgangen i industrien her i landet, har ført til en dramatisk nedgang i antall industriarbeidsplasser i Oslo, mens nabokommunene har hatt relativt stabil eller bare en liten nedgang i sysselsettingen i denne næringen. Eksempler på utflyttede industribedrifter er Kværner (Lier), IBM (Oppegård), ABB (Drammen), Coca-Cola Norge (Lørenskog), Lilleborg (Ski) og Ringnes (Nittedal).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Jon Bugge Mariussen

Er det riktig at det er 1964 69 762 arbeidsplasser innen industrien i Oslo, og at det er 25% av byens samlede arbeidsplasser? Betyr det at det er rundt 786 000 000 arbeidsplasser totalt i Oslo? Virker ikke det litt mye?

svarte Erik Bolstad

Det var en litt dårlig formulering som gjorde at årstallet 1964 sto ved siden av 69762 arbeidsplasser. Setningen er omformulert nå. Takk for at du påpekte dette!

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg