Oseania kan deles i tre ulike geologiske og topografiske provinser:

1. Den kontinentale del: Australia. Størstedelen av Australia består av et gammelt stabilt grunnfjellskjold, ofte dekket av sedimentære bergarter. I fjellkjedeområdene i øst var det foldning og granittinntrengning i løpet av paleozoisk tid. I de øvrige områder er de yngre lagene stort sett flattliggende. I lagrekkene er det istidsdannelser (tillitter) av senprekambrisk og av overkarbonsk-permisk alder. Ser man bort fra fjellkjeden i øst har landet karakter av å være et lavt platå med senkninger og enkelte platåfjell i sentrale deler. Nordkysten er lav og sumpig, østkysten har enkelte innbuktninger med gode havner. I nordøst ligger det store korallrevet Great Barrier Reef, 40–180 km fra kysten.

2. Øybuene i det vestlige stillehav. Denne provins omfatter New Zealand, Tongabuen, Nouvelle Calédonie, Vanuatu, Salomonøyene og Papua Ny-Guinea. Disse områdene danner øybuer og er randområder til kontinentene i vest. De er deler av fjellkjedesystemet omkring Stillehavet, hvor det har vært sterke jordskorpebevegelser i sen geologisk tid og inn i nåtiden. Nær kysten på østsiden ligger ofte store dyphavsgroper. Øybuene består dels av foldede og forkastede sedimentære bergarter (ofte tertiære), dels av vulkansk materiale. Aktive vulkaner og jordskjelv er karakteristisk for denne ytre, ustabile sonen. Topografisk preges de av fjellkjeder, men særlig Ny-Guinea har utstrakte lavlandsområder.

3. Dyphavsøyene. Resten av Oseania hører til en gruppe øyer som verken i struktur eller bergartsmateriale har noe med kontinentene å gjøre. De har alle en kjerne av dyphavsbasalt som har bygd opp vulkankjegler fra havbunnen. Noen ganger rager vulkankjeglen opp over havflaten og danner høye øyer (Samoa, Tahiti, noen av Cook Islands). Men oftest ligger de vulkanske bergartene et stykke under havflaten, slik at den oppstikkende delen bare består av korallrev 5–10 moh., de lave øyer. Korallplaten kan være hevet opp til et platå (Nauru), men også være sunket i de sentrale deler, så bare den ytre ringen står igjen (atoller). De høye øyene er gjerne meget fruktbare, mens de lave kan lide under vannmangel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.