Fransk Polynesia består av vulkanske øyer og atoller. Høyeste punkt er Mont Orohena, 2241 meter over havet, på den største øya Tahiti.
Fransk Polynesia inndeles i fem øygrupper: Selskapsøyene, Tubuaiøyene, Marquesasøyene, Tuamotuøyene og Gambierøyene.
Selskapsøyene, som utgjør to femdeler av Fransk Polynesias landareal, er inndelt i de to øygruppene Windwardøyene, Îles du Vent, med blant annet Tahiti og naboøya Moorea, og Leewardøyene, Îles sous le Vent, med blant annet Bora-Bora og atoller.
Tubuaiøyene, som også kalles Australøyene, har fem hovedøyer, blant annet Tubuai, med lave fjell av vulkansk opprinnelse.
Marquesasøyene nordøst for Tahiti har øyer i en nordlig og en sørlig gruppe. Noen øyer er av vulkansk opprinnelse og har bratte kyster.
Tuamotuøyene ligger øst for Selskapsøyene og er atoller med Rangiroa og Fakarava som de to største.
Gambierøyene sørøst for Tahiti er høye og vulkanske. Mangareva er hovedøy.
De vulkanske øyene har spisse fjell og dype og trange daler med vassdrag, jordsmonnet er fruktbart. Kystripene er smale med korallrev utenfor. Atollene har beskjedent og saltholdig jordsmonn.
Klimaet er tropisk. Gjennomsnittlig årstemperatur er 27 °C. Den varierer fra 21 °C i den kjølige og tørre årstiden (mai-oktober) til 30 °C i den varme og våte årstiden (november–april). Det regner mest på østkystene. Tropiske sykloner inntreffer.
På de vulkanske øyene er det tett vegetasjon langs kysten og i dalene innover, og her og på kystslettene finnes blant annet kokospalmer, brødfrukttre og mangotre. Skog utgjør 43,7 prosent av landarealet (2011). På Marquesasøyene er det vernet regnskog. De høyeste øyene har tåkeskog med trebregner, og på Tahiti er det tropisk subalpin skog. Av 893 arter av karplanter finnes 58 prosent bare i Fransk Polynesia. Det dyrkes blant annet banan, yams, sitrusfrukter, taro, sukkerrør, ananas, kaffe og en vaniljeorkidé. Mange plantearter er innført.
Det er ingen opprinnelige pattedyr. Geit, sau, gris, katt, hest, kveg og rotter er innført. 27 arter av sjøfugler hekker på øyene. Det er en rik fauna i havet med blant annet mer enn 20 hvalarter, flere arter av havskilpadder, mer enn 1000 fiskearter og 176 korallarter. Havet omkring øyene ble reservat for marine pattedyr i 2002 og i 2012 ble verdens største haireservat opprettet.
Atomprøvesprengninger på Mururoa og Fangataufa i 1966–1996 førte til miljøproblemer og store protester. Natur på Selskapsøyene trues av utbygging og korallrev av forurensning og sedimentering.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.