Faktaboks

Oscar Wisting
Uttale
wˈisting
Født
6. juni 1871, Larvik
Død
4. desember 1936, Fram på Bygdøy i Aker (nå Oslo)
Virke
Polfarer
Familie

Foreldre: Vognmann Ola Martin Olsen Wisting (1843–1927) og Abigael Helene Andersen (1843–85).

Gift 11.10.1897 med Elise Marie Johansen (10.12.1871–10.4.1957), datter av skipstømmermann Mogens Johansen (1844–1933) og Elise Marie Hansdatter Stangeby (1846–78).

Portrett Oscar Wisting
Portrett av Oscar Wisting med dekorasjoner 1930
Av .

Oscar Wisting var en norsk polarfarer og marineoffiser. Han deltok i den tredje Fram-ekspedisjonen i 1910–1912 og var med på sledeferden til Sydpolen.

Wisting var Roald Amundsens mest betrodde og trofaste medarbeider. Han tilbrakte til sammen 16 år borte fra hjemmet i Amundsens tjeneste, noe som naturligvis gikk ut over familien. Etter sydpolekspedisjonen var han 1. styrmannMaud-ekspedisjonen i perioden 1918–1925, og han var den praktiske lederen av ferden i perioden 1922–1925, etter at Roald Amundsen hadde forlatt ekspedisjonen. Han deltok også i luftskipet Norges ferd over Nordpolen i 1926, og han og Amundsen ble derved de første menneskene til å ha vært på begge polpunktene.

Wisting skrev blant annet boken 16 år med Roald Amundsen (1930).

Familieforhold

Oscar Wisting var eldst i en søskenflokk på 13. Han dro til sjøs etter konfirmasjon i 15-årsalderen og vervet seg i Marinen syv år senere. Han giftet seg i 1897 med Elise Marie Johansen (1871–1957), og paret slo seg ned i Horten, der marinen hadde sin hovedbase.

Wisting traff Roald Amundsen i Horten i 1909 under en prøve med drager som mulig utkikksplattform i isen. Amundsen bad spontant Wisting med på det som i utgangspunktet var en nordpolekspedisjon. Da Wisting drog av gårde på det som ble Amundsens sydpolekspedisjon i 1910–1913, etterlot han en høygravid kone og fem barn. Hans kone fødte tvillinger som, i tillegg til parets eneste datter, døde mens Wisting var borte.

Wisting var stort sett fraværende som familiefar i 16 år, noe som resulterte i en del bitterhet blant barna og gav ham vond samvittighet senere i livet.

Ekspedisjoner med Amundsen

Oscar Wisting
Oscar Wisting i Framheim, Antarktis i 1911
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY 2.0

Wisting var blant de fire som dro med Amundsen til Sydpolen. I tiden etter ble han, på Amundsens oppfordring, nærmest trent opp til å være altmuligmann på neste ekspedisjon. Han fikk noe opplæring i lege- og tannlegekunster, tok fagprøve som blikkenslager, gikk på kokkekurs og studerte navigasjon. I 1913–1914 var han i gruppen som hentet Fram fra Sør-Amerika. I 1918 drog han ut på Maud-ekspedisjonen og kom ikke hjem igjen før 1925. Han fikk besøk av sin kone i fem måneder i Seattle, men så ikke sine fire sønner, som alle ble voksne mens han var borte.

I 1922 tok hans kone Elise over ansvaret for de to jentene Camilla og Kakonita fra Sibir, som Amundsen hadde adoptert og brakt hjem til Norge etter Maud-ferden. Elise ble veldig knyttet til disse jentene og syntes det var svært leit da de ble sendt tilbake til Camillas familie i 1924.

Maud ble Wisting betrodd stadig større oppgaver. Han var med Helmer Hanssen på en seksmåneders sledetur til nærmeste telegrafstasjon og med H. U. Sverdrup på en lang sledetur rundt Tsjuktsjerhalvøya. Etter at Amundsen forlot ekspedisjonen, fikk Wisting det fulle praktiske ansvaret videre. Han hadde oppsyn med skipet under reparasjoner i Seattle i nesten ett år i 1921–1922 og var kaptein under den siste driften i isen i 1922–1925. Han hadde da vært ute på ekspedisjon lenger enn de fleste andre polarfarere før eller siden. Sommeren 1923 hadde han fløyet med Odd Dahl på det som antakelig var de første flyginger ut over polisen.

Wisting var bare hjemme i noen dager før han igjen drog ut for Amundsen, på luftskipet Norge, som han var med på å hente fra Roma til Ny-Ålesund. Han fikk æren av å heise det norske flagget på luftskipet ved overtakelsen i Roma. På flukten over Nordpolen var han høyderormann, og natten mellom 11. og 12. mai trykte han og Amundsen hender som de to første ved begge polpunkter.

Senere liv

6. juli 1926 bestemte Stortinget at overkanoner Wisting skulle forfremmes til kaptein for sine polarbragder. Dette vakte sterke negative reaksjoner i en del av Marinen hvor en ellers måtte jobbe seg oppover i gradene.

Wisting var en stillferdig mann. Han flyttet som pensjonist til et hus med stor tomt og viet seg til hagearbeid. I 1928 ble han igjen utkalt av Amundsen for å være med på leting etter Umberto Nobile og hans luftskip Italia. Det ble imidlertid ikke plass til Wisting i Latham-flyet på vei til Svalbard, og han unngikk derved å forsvinne i havet sammen med mannen han hadde fulgt trofast i 16 år. Wisting ledet en leteekspedisjon med selfangstskuta Veslekari etter Latham-flyet, før han ga opp ekspedisjoner for godt og gjenopptok sin ungdomsglede med turer til skogs og fjells.

Ordener

Oscar Wisting ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1926 og til kommandør av 1. klasse senere samme år. Han var også ridder av den franske Æreslegion, offiser av den italienske Kroneorden og innehaver av Latham-medaljen.

Død

De siste årene var Wisting opptatt med bevaringen av Fram, og han førte skipet på dets siste ferd fra Horten til Bygdøy. Under arbeidet i Framhuset i desember 1936 døde han alene i lugaren sin, sannsynligvis av hjerteinfarkt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hansen, Jan Ingar: Oscar Wisting, Schibsted 2001
  • Wisting, Oscar: 16 år med Roald Amundsen, Gyldendal 1930

Faktaboks

Oscar Wisting
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036486010816

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg