Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Os i Hordaland, kommune i Hordaland fylke, lengst sørøst på Bergenshalvøya mellom Lysefjorden i vest, Bjørnafjorden i sør og Fusafjorden i øst; omfatter også øyene sør for halvøya. Os ble opprettet som kommune ved innføringen av lokalforvaltningen i 1837. Fra kommunen ble Fusa utskilt i 1856 og Samnanger i 1907. Os fikk sine nåværende grenser i 1964 da Bogstrand-området ved Samnangerfjorden nordvest i kommunen ble overført fra Fusa.

Os grenser til Bergen i nordvest og Samnanger i nordøst. Os og Fusa har vedtatt å slå seg sammen i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Berggrunnen tilhører Bergensfeltet og har sørvest–nordøstlige strøkretning. Langs Fusafjorden finner en sedimentbergarter og nord for dette gabbro. Helt i nord når gabbroområdet 842 meter over havet på grensen til Samnanger og Bergen (Svenningen).

Ved Lysefjorden og i sør er kysten sterkt oppskåret, og her er en velutviklet skjærgård med blant annet øya Strøno (6,6 km2) og Søre Øyane (Lepsøya, Sunnøya, Bruarøy, Røtinga, Brattholmen, med flere); alle de nevnte øyene med broer til fastlandet.

Oselva, som kommer fra fjelltraktene sør for Svenningen, faller ut i Fusafjorden ved Osøyro.

Bosetningen er tettest i de lavereliggende områdene i sør. På vestsiden av Fusafjorden ligger kommunens administrasjonssenter, Osøyro, med 13 282 innbyggere 2016 (inkludert Hagavik). Andre tettsteder (innbyggertall 2016) er Søfteland (1621) og Søre Øyane (1017). Tettstedet Søvik med 1540 innbyggere ligger på grensen til Bergen. I alt 87 prosent av befolkningen i Os bodde i 2016 i tettsteder mot 83 prosent i Hordaland som helhet.

Av befolkningen i Os bor i alt 1642 innbyggere eller vel åtte prosent på øyene i sør (2017).

Som forstadskommune til Bergen har Os hatt et jevnt økende folketall siden krigen. I tiårsperioden 2007-17 hadde kommunen en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 2,6 prosent, den sterkeste veksten blant kommunene i Hordaland. Til sammenligning hadde fylket som helhet en vekst på gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig i denne perioden.

Etter offentlig og privat tjenesteyting er varehandel/hotell- og restaurantdrift viktigste næring i Os etter sysselsetting med 18 prosent av kommunens arbeidsplasser (2015). Industrien sysselsetter tilsammenligning ni prosent, 20 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Verkstedindustrien er viktigste industribransje med 58 prosent av industriens sysselsatte (2015); viktigst er maskin- og metallvareindustri. Ellers merkes  næringsmiddelindustri og gummi-/plast-/mineralsk industri med henholdsvis 21 prosent og ni prosent av industriens sysselsatte 2015.

Jordbruket har hovedvekt på melkeproduksjon og hagebruk, særlig blomsterdyrking i veksthus. Det holdes også noe sau. Fiskeflåten hjemmehørende i kommunen ilandførte 2015 fangster til en førstehåndsverdi på 106,8 millioner kroner; det meste ble ilandført utenfor kommunen. Samlet har primærnæringene vel to prosent av kommunens arbeidsplasser (2015).

Av de bosatte yrkestakere i Os har 52 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav 40 prosent i Bergen og i alt tre prosent i nabokommunene Fusa, Samnanger, Tysnes og Austevoll (2015).

E 39, ytre stamvei på Vestlandet, går gjennom Os med bilfergeforbindelse over Bjørnafjorden fra Haljem til Sandvikvåg på Stord. Fra Haljem går bilferge også til Våge på Tysnesøy. Fra Osøyro går Fv. 552 østover til Eikelandsosen i Fusa (bilferge Hatvik–Venjaneset) og Fv. 137 vei langs Samnangerfjorden (Hardangerveien) til Fv. 7 i Holdhus i Samnanger.

Hurtigbåtforbindelsen Bergen-Flesland-Rosendal anløper Osøyro. Frem til 1935 hadde Os smalsporet jernbaneforbindelse med Nesttun i korrespondanse med ordinære lokaltog til Bergen og Voss.

Kysthospitalet i Hagavik (ortopedisk sykehus). Os har to videregående skoler, Os Gymnas og Os Vidaregåande skule, begge tilhørende Hordaland fylkeskommune.

Os hører til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Os er del av Bergen næringsregion sammen med AskøyBergenFjellFusaSamnangerSund og Øygarden.

Os kommune tilsvarer soknet Os i Fana prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Os til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Os kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 31 grunnkretser:

  • Lysekloster/Søfteland: Gåssand, Røykenes, Søfteland, Lysekloster, Søvik, Drange
  • Neset/Øyane: Strøno, Røttinga, Lepsøy, Askvik, Hovland, Skeie, Grindevold, Lunde, Haugland, Halhjem
  • Osøyro: Tøsdal, Hetleflåten, Ulven, Varåsen, Kuven, Osøyro, Moberg indre, Moberg ytre
  • Hegglandsdalen: Lønningdal, Bogstrand, Hegglandsdalen, Hjelle, Lyssand, Hatvik, Hauge

Rundt 3 km nord for Osøyro ligger den militære øvelsesplass Ulven, som ble brukt som fangeleir av tyskerne under den annen verdenskrig. Innenfor botnen av Lysefjorden ligger ruinene etter Lysekloster, Norges første cistercienserkloster, grunnlagt 1146. Det lille private kapellet på Lysekloster gård ble innviet 1663. På Lysøy ligger Ole Bulls eiendommelige, nasjonalromantiske villa, Lysøen, nå offentlig eiendom. I Osøyro ligger Os kirke, en langkirke i tre, bygd 1870.

I Osøyro kommer avisen Os og Fusaposten ut.

Kommunevåpenet (i bruk fra 1949) har en gull båt under én stor og ni små gull roser mot en rød bakgrunn; symboliserer rosemaling og den tradisjonelle bruksbåten oselvaren.

Navnet er opprinnelig etter en gård som lå ved utløpet (osen) av Oselva.

  • Tveit, Marta, red.: Litt av gards- og ættesoga for Os frå nyare tid, 1993, isbn 82-7128-192-5, Finn boken
  • Tveit, Nils: Os : eit utsyn over Osbygdi frå gamall tid til no, 1932-1941, 3 b. (Kulturhistorisk band, av N.G. Brekke m.fl., 1980), Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.