hertug av Orléans

Ludvig 1 av huset Valois var yngste sønn av kong Karl 5. Han regjerte Frankrike etter at hans eldre bror, Karl 6, ble alvorlig psykisk syk (1392). Ludvig ble myrdet i Paris.

Karl 2 av huset Valois var sønn av Ludvig 1. Han ledet de franske styrkene i slaget ved Azincourt i 1415 mot burgundere og engelskmenn under hundreårskrigen, og satt fanget i England i årene 1415–1440. Han skrev flere hundre franske dikt, mest ballader og rondeller, og regnes som den siste representant for fransk middelalderpoesi. Hans sønn ble konge i Frankrike (Ludvig 12).

Gaston av huset Bourbon var sønn av kong Henrik 4. Han fikk hertugtittelen av sin bror, Ludvig 13. Gaston er kjent fra flere sammensvergelser, blant annet mot broren og kardinal Richelieu. Han kom i 1643 med i formynderregjeringen for sin nevø Ludvig 14, men støttet Fronden mot Jules Mazarin og ble landsforvist i 1652.

Filip 1 var yngre bror av Ludvig 14, og fikk tittelen hertug av Orleans etter Gaston.

Ludvig Filip Josef (Louis Philippe) var sønn av Filip 2 regenten.

Ludvig Filip var konge av Frankrike 1830–1848.

Filip (fransk Louis-Philippe-Robert) av huset Orléans, var sønnesønns sønn av kong Ludvig Filip. Hans far, greven av Paris, var orléanistenes tronpretendent etter Ludvig Filips død. I 1872 gav nasjonalforsamlingen tilbake det orléanske familiegodset som keiser Napoleon 3 hadde konfiskert, men i 1886 ble både far og sønn landsforvist. Filip ble etter farens død tronpretendent både for orléanister og legitimister. Han deltok i ekspedisjoner til Øst-Grønland og Svalbard i 1905 og til Jan Mayen i 1909.

• orleanister