Faktaboks

Administrasjonssenter
Orkanger
Fylke
Trøndelag
Innbyggertall
12 086 (2019)
Landareal
564 km²
Høyeste fjell
Omnfjellvarden (847 moh.)
Innbyggernavn
orkdaling
Kommunenummer
5024 (fram til 2020)

Kommunevåpen

Orkdal

Orkdal. Søvasslia med Søvatnet bakenfor. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Orkdal var en kommune i Trøndelag. Den ble slått sammen med Agdenes, Meldal og deler av Snillfjord i 2020 til Orkland kommune. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Orkdal kommune eksisterte fra 1837 til 2019, og var fra 1920 til 1962 delt i tre kommuner: Orkdal, Orkanger og Orkland. Fra 1963 ble også Geitastrand lagt til.

Orkdal ligger sørvest for Trondheim, omkring Orkdalsfjorden og de nederste 20 kilometerne av Orklas dalføre, samt flere mindre sidedaler i vest.

Natur

Berggrunnen består i vest av gneis og granitt, og i hoveddalføret og østafor av omdannet kambrosilurisk skifer. Nedre del av dalføret er en bred og flat elveslette med grus- og leirterrasser på sidene. Øst og vest for hoveddalen ligger skogkledde åser og fjellvann, og særlig i vest store områder over skoggrensen (400–500 moh.). Lengst sørvest ligger Omnfjellet (847 moh.) like ved grensen til Snillfjord. Sentralt i kommunen ligger Grytdalen naturreservat med store hjortestammer.

Bosetning

I hoveddalen ligger en nesten sammenhengende tettbebyggelse med OrkangerFannrem fra fjordbotnen og fem kilometer oppover dalen, Gjølme ved fjorden i vest, og Vormstad og Svorkmo i sør. Ellers er det bosetning langs hele Orkladalføret, ut langs vestsiden av fjorden og i noen av sidedalene.

Folkemengden har hatt en jevn vekst helt fra 1960-årene. I perioden 2010–2018 var veksten i folketallet 5,8 prosent, mot 8,7 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Næringsliv

I dalbunnen drives jordbruk med hovedvekt på et allsidig husdyrhold. Rundt 20 prosent av jordbruksarealet brukes til korndyrking, først og fremst i hoveddalføret. Skogen er en viktig ressurs; i 2015 ble det avvirket 45 500 m³ tømmer, noe som utgjør 10,7 prosent av fylkets totale avvirkning.

Det er betydelig industri i området Orkanger–Fannrem–Gjølme, med hovedvekt på metallproduksjon og verkstedindustri, og med blant annet ferrosilisiumverk og silisiumkarbidverk. Ellers er det kjemisk industri, produksjon av ikke-metallholdige produkter og grafisk industri. Ved Orkanger er det en godt utbygd havn med atskillig eksport av ferrolegeringer og kjemiske produkter fra silisiumkarbidfabrikken på Gjølme ved Orkdalsfjorden.

Orkdal var en relativt liten kraftkommune. Det er seks kraftverk i den tidligere kommunen, største fallhøyde er 96 meter.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Orkdal hørte til Trøndelag politidistrikt, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Orkdal kommune var med i regionrådet Orkdalsregionen sammen med Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Rennebu og Snillfjord.

Den tidligere kommunen tilsvarer de fire soknene Geitastrand, Orkanger, Orkdal og Orkland i Orkdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Orkdal til Orkedalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Orkdal

For statistiske formål var Orkdal kommune inndelt i fire delområder med til sammen 35 grunnkretser:

  • Orkanger: Havn- og industriområdet, Nærvik, Grensen, Hov, Rømme, Bårdshaug, Rømmesbakkan, Hovsbakkan
  • Orkdal østre: Evjen, Klemmetsmo, Espa, Aunemo-Gjøløya, Fannremsmoen, Grøtte, Sundli, Blåsmo-Ekli
  • Orkland: Øyum, Monsetjåren, Svorkmo, Årlivoll, Moe, Togstadjåren, Oppøyen, Hoston
  • Geitastrand og Orkdal vestre: Støylen, Kvålsvoll, Forve-Solhus, Fossjåren, Gjølmesli-Ustjåren, Sølberg, Gangås, Gjølme, Råbygda, Ofstad, Kjøra

Historikk og kultur

Orkdal kommune eksisterte fra 1837 til 2019, og var fra 1920 til 1962 delt i tre kommuner: Orkdal, Orkanger og Orkland.

Nye Orkdal kommune fra 1963 ble dannet ved sammenslåing av Orkland, Orkdal, Orkanger og Geitastrand kommuner. Den sentrale parten i sammenslåinga var Orkdal, som med 4152 innbyggere og 295 kvadratkilometer bidro med 45 prosent av innbyggertallet og 50 prosent av arealet.

Thamshavnbanen, Norges første elektriske jernbane (1908) og verdens første med vekselstrømdrift, transporterte tidligere kis og personer fra Løkken i Meldal til Thamshavn ved Orkanger. Nå drives den som museumsjernbane mellom Fannrem og Løkken.

Orkdal kirke er en korskirke i stein, bygd 1893, med en steinportal mellom prestesakristiet og koret fra en tidligere kirke; portalen er av samme steintype som Nidarosdomen.

«Orkdals-song» har tekst av Oline Gjønnes.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet var godkjent i 1986 og viste en sølv pæl dannet ved bølgesnitt mot en grønn bakgrunn; det symboliserte elven Orkla.

Navnet. Første ledd kommer av elvenavnet Ork, nå Orkla.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Pedersen, Svein Henrik m.fl.: Orkdalshistoria. 2010–14. 3 bind
  • Elda, K.M.: Gardtales i Orkland, 1974
  • Hoff, Håkon: Orkanger-boka : historiebok for Orkedalsøren og Orkanger, 2. oppl., 1996
  • Liøkelsøy, Knut m.fl.: Gardtales i Orkdal, [1978-79], 2 bind
  • Rød, Per O.: Geitastrandboka : gards- og ættehistoria, 1979
  • Skrondal, Anders: Orkdalsboka, 1958-68, 4 bind

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg