Orkdal

Faktaboks

Landareal
564 km²
Innbyggertall
12 086
Administrasjonssenter
Orkanger
Fylke
Trøndelag
Innbyggernavn
orkdaling
Målform
nøytral
Kommunenummer
5024
Høyeste fjell
Omnfjellvarden (847 moh.)

Kommunevåpen

Orkdal. Søvasslia med Søvatnet bakenfor. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Orkdal er en kommune i Trøndelag, sørvest for Trondheim omkring Orkdalsfjorden og de nederste 20 kilometerne av Orklas dalføre samt flere mindre sidedaler i vest.

I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Orkdal, Meldal og Agdenes kommuner og østre del av Snillfjord kommune (Krokstadøra) slås sammen senest fra 1. januar 2020. Dette er i tråd med lokale vedtak, og den nye kommunen får navnet Orkland.

Natur

Berggrunnen består i vest av gneis og granitt, og i hoveddalføret og østafor av omdannet kambrosilurisk skifer. Nedre del av dalføret er en bred og flat elveslette med grus- og leirterrasser på sidene. Øst og vest for hoveddalen ligger skogkledde åser og fjellvann, og særlig i vest store områder over skoggrensen (400–500 moh.). Lengst sørvest ligger Omnfjellet (847 moh.) like ved grensen til Snillfjord. Sentralt i kommunen ligger Grytdalen naturreservat med store hjortestammer.

Bosetning

I hoveddalen ligger en nesten sammenhengende tettbebyggelse med OrkangerFannrem fra fjordbotnen og fem kilometer oppover dalen, Gjølme ved fjorden i vest, og Vormstad og Svorkmo i sør. Ellers bosetning langs hele Orkladalføret, ut langs vestsiden av fjorden og i noen av sidedalene.

Folkemengden har hatt en jevn vekst helt fra 1960-årene. I perioden 2010–2018 var veksten i folketallet 5,8 prosent, mot 8,7 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Næringsliv

I dalbunnen drives jordbruk med hovedvekt på et allsidig husdyrhold. Rundt 20 prosent av jordbruksarealet brukes til korndyrking, først og fremst i hoveddalføret. Skogen er en viktig ressurs; i 2015 ble det avvirket 45 500 m³ tømmer, noe som utgjør 10,7 prosent av fylkets totale avvirkning.

Det er betydelig industri i området Orkanger–Fannrem–Gjølme, med hovedvekt på metallproduksjon og verkstedindustri, og med blant annet ferrosilisiumverk og silisiumkarbidverk. Ellers er det kjemisk industri, produksjon av ikke-metallholdige produkter og grafisk industri. Ved Orkanger er det en godt utbygd havn med atskillig eksport av ferrolegeringer og kjemiske produkter fra silisiumkarbidfabrikken på Gjølme ved Orkdalsfjorden. 25 prosent av de yrkesaktive arbeider i industrien (2016).

Orkdal sykehus er en annen stor arbeidsplass, og 26 prosent av de yrkesaktive arbeider i helsesektoren (2016).

16,5 prosent av de yrkesaktive pendler til arbeid i Trondheim (2015). Totalt pendler 32 prosent av de yrkesaktive ut av kommunen, mens 30 prosent av arbeidsplassene i Orkdal dekkes av pendling inn til kommunen (2015).

Orkdal er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 386 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er seks kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 96 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Svorkmo kraftverk (i drift fra 1983).

Avisen Sør-Trøndelag kommer ut tre ganger ukentlig.

Samferdsel

Orkanger er et trafikknutepunkt med god veiforbindelse (E 39) til Trondheim (Heimdal). E 39 går vestover til Kyrksæterøra og kyststrøkene på Nordmøre.

Fra Orkanger går Rv. 710 nordover til Agdenes med ferge videre til Fosenhalvøya; Rv. 714 går fra Rv. 710 i Gjølme nordvestover gjennom Snillfjord til Sunde og videre til Hitra og Frøya. Oppover dalen går Rv. 65 til Storås i Meldal og videre til Surnadalsøra; fra Svorkmo tar Rv. 700 av fra Rv. 65 og fører over Løkken og Meldalskogen til Meldal.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

På Evjen ligger Orkdal Sjukehus.

Orkdal hører til Trøndelag politidistrikt, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Orkdalsregionen sammen med Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Rennebu og Snillfjord.

Orkdal kommune tilsvarer de fire soknene Geitastrand, Orkanger, Orkdal og Orkland i Orkdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Orkdal til Orkedalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Orkdal

For statistiske formål er Orkdal kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 35 grunnkretser:

  • Orkanger: Havn- og industriområdet, Nærvik, Grensen, Hov, Rømme, Bårdshaug, Rømmesbakkan, Hovsbakkan
  • Orkdal østre: Evjen, Klemmetsmo, Espa, Aunemo-Gjøløya, Fannremsmoen, Grøtte, Sundli, Blåsmo-Ekli
  • Orkland: Øyum, Monsetjåren, Svorkmo, Årlivoll, Moe, Togstadjåren, Oppøyen, Hoston
  • Geitastrand og Orkdal vestre: Støylen, Kvålsvoll, Forve-Solhus, Fossjåren, Gjølmesli-Ustjåren, Sølberg, Gangås, Gjølme, Råbygda, Ofstad, Kjøra

Historikk og kultur

Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1963 ved sammenslåing av tidligere Orkland, Orkdal, Orkanger og Geitastrand kommuner. Den sentrale parten i sammenslåinga var Orkdal, som med 4152 innbyggere og 295 kvadratkilometer bidro med 45 prosent av innbyggertallet og 50 prosent av arealet.

I Orkanger ligger Bårdshaug herregård som drives som hotell. Nordvest i kommunen ligger Songli forsøksgård for viltstell.

Thamshavnbanen, Norges første elektriske jernbane (1908) og verdens første med vekselstrømdrift, transporterte tidligere kis og personer fra Løkken i Meldal til Thamshavn ved Orkanger. Nå drives den som museumsjernbane mellom Fannrem og Løkken.

Orkdal kirke er en korskirke i stein, bygd 1893, med en steinportal mellom prestesakristiet og koret fra en tidligere kirke; portalen er av samme steintype som Nidarosdomen.

«Orkdals-song» har tekst av Oline Gjønnes.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en sølv pæl dannet ved bølgesnitt mot en grønn bakgrunn; det symboliserer elven Orkla.

Navnet. Første ledd kommer av elvenavnet Ork, nå Orkla.

Ekstern lenke

Litteratur

  • Pedersen, Svein Henrik m.fl.: Orkdalshistoria. 2010–14. 3 bind
  • Elda, K.M.: Gardtales i Orkland, 1974, Finn boken
  • Hoff, Håkon: Orkanger-boka : historiebok for Orkedalsøren og Orkanger, 2. oppl., 1996, Finn boken
  • Liøkelsøy, Knut m.fl.: Gardtales i Orkdal, [1978-79], 2 bind, Finn boken
  • Rød, Per O.: Geitastrandboka : gards- og ættehistoria, 1979
  • Skrondal, Anders: Orkdalsboka, 1958-68, 4 bind, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg