Oriontåken
Oriontåken fotografert av Hubble-romteleskopet. I det lysegule området i sentrum av tåken befinner Trapeshopen seg, en liten ansamling av stjerner som ioniserer den omkringliggende gassen og blåser vekk støvet, som lager et hulrom i tåken.
Av .
Orion
Stjernebildet Orion. De tre stjernene som ligger på rekke nærmest horisontalt i sentrum av bildet, er Orions belte. Nedenfor beltet er flere stjerner samlet på en rekke nærmest vertikalt, som er Orions sverd. Den lyssterke diffuse flekken i sentrum av sverdet er Oriontåken.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Oriontåken er en emisjons- og refleksjonståke som består av varm hydrogengass (H II) og støv, som befinner seg i «sverdet» i stjernebildet Orion.

Faktaboks

Uttale
orˈiontåken
Også kjent som

M42, NGC 1976

Oriontåken er et område på cirka 30 lysår (9 parsec) hvor det foregår dannelse av nye stjerner. Flere unge O-stjerner, T Tauri-stjerner og infrarøde lyskilder finnes i Oriontåken. Tåken er også en kilde til røntgenstråling.

Oriontåken omgir θ Orionis, som er en åpen stjernehop bestående av flere unge, varme stjerner. Siden fire av de sentrale stjernene i hopen danner en firkantet form, kalles den for Trapeshopen. Det ultrafiolette lyset fra disse stjernene ioniserer den omkringliggende gassen i Oriontåken og blåser vekk støvet, noe som lager et hulrom i tåken.

Oriontåken befinner seg i en avstand av cirka 1500 lysår (460 parsec). Den dekker rundt én grad av himmelen, noe som er større enn fullmånen, men den ser mindre ut i sammenligning fordi Månen er så lyssterk. Oriontåken er så vidt synlig med det blotte øye.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg