Oriontåken er en emisjons- og refleksjonståke som består av varm hydrogengass (H II) og støv, som befinner seg i «sverdet» i stjernebildet Orion.

Oriontåken er et område på ca. 30 lysår (9 parsec) hvor det foregår dannelse av nye stjerner. Flere unge O-stjernerT Tauri-stjerne og infrarøde lyskilder finnes i Oriontåken. Tåken er også en kilde til røntgenstråling

Oriontåken omgir θ Orionis, som er en åpen stjernehop som består av flere unge, varme stjerner. Siden fire av de sentrale stjernene i hopen danner en firkantet form, kalles den for Trapeshopen. Det ultrafiolette lyset fra disse stjernene ioniserer den omkringliggende gassen i Oriontåken og blåser vekk støvet, noe som lager et hulrom i tåken.

Oriontåken befinner seg i en avstand på ca. 1500 lysår (460 parsec). Den dekker rundt 1 grad av himmelen, noe som er større enn fullmånen, men den ser mindre ut i sammenligning fordi Månen er så lyssterk. Oriontåken er så vidt synlig med det blotte øye. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.