Oriontåken

Oriontåken fotografert av Hubble-romteleskopet. I det lysegule området i sentrum av tåken befinner Trapeshopen seg, en liten ansamling av stjerner som ioniserer den omkringliggende gassen og blåser vekk støvet, som lager et hulrom i tåken.
Oriontåken av . Fri bruk
Stjernebildet Orion. De tre stjernene som ligger på rekke nærmest horisontalt i sentrum av bildet, er Orions belte. Nedenfor beltet er flere stjerner samlet på en rekke nærmest vertikalt, som er Orions sverd. Den lyssterke diffuse flekken i sentrum av sverdet er Oriontåken. 
Orion av . CC BY SA 3.0

Oriontåken er en emisjons- og refleksjonståke som består av varm hydrogengass (H II) og støv, som befinner seg i «sverdet» i stjernebildet Orion.

Faktaboks

Uttale
orˈiontåken
Også kjent som

M42, NGC 1976

Oriontåken er et område på ca. 30 lysår (9 parsec) hvor det foregår dannelse av nye stjerner. Flere unge O-stjerner, T Tauri-stjerne og infrarøde lyskilder finnes i Oriontåken. Tåken er også en kilde til røntgenstråling.

Oriontåken omgir θ Orionis, som er en åpen stjernehop som består av flere unge, varme stjerner. Siden fire av de sentrale stjernene i hopen danner en firkantet form, kalles den for Trapeshopen. Det ultrafiolette lyset fra disse stjernene ioniserer den omkringliggende gassen i Oriontåken og blåser vekk støvet, noe som lager et hulrom i tåken.

Oriontåken befinner seg i en avstand på ca. 1500 lysår (460 parsec). Den dekker rundt 1 grad av himmelen, noe som er større enn fullmånen, men den ser mindre ut i sammenligning fordi Månen er så lyssterk. Oriontåken er så vidt synlig med det blotte øye.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg