P-3C Orion fra Luftforsvaret, fotografert i 1991
.
Lisens: CC BY SA 2.0

Lockheed P-3 Orion er et amerikansk maritimt patruljerings- og antiubåtfly med fire turbopropmotorer. Det er en variant av passasjerflyet L.188 Electra. I Norge ble flyet brukt av Luftforsvarets 333 skvadron fra 1969 til 2023.

Faktaboks

Uttale
eng.: ərˈaiən

Historie

P-3B Orion fra Luftforsvaret, fotografert i 1985
.
Lisens: CC BY SA 2.0

P-3 Orion fløy første gang 25. november 1959, og ble levert til den amerikanske marinen fra august 1962. Over 600 ble produsert i USA fra 1961 til 1995, i tillegg ble 100 produsert på lisens i Japan av Kawasaki. Utenom Norge var P-3 Orion ved utgangen av 2022 fremdeles i bruk i Argentina, Australia, Brasil, Canada, Chile, Hellas, Iran, Japan, New Zealand, Portugal, Spania, Sør-Korea, Taiwan, Thailand, USA, og Pakistan.

I Norge ble fem P-3B Orion levert Luftforsvaret i 1968, og ytterligere to i 1980. To av disse ble oppgradert til P-3N standard i 1989, de fem gjenværende solgt, og fire P-3C ble anskaffet i 1989 og 1990. Fra 1990 hadde Luftforsvaret seks P-3 Orion, fire P-3C og to P-3N. Disse ble faset ut ved utgangen av juni 2023, og er erstattet av det nye patruljeflyet P-8 Poseidon.

Spesifikasjoner

Varianten P-3C er utstyrt med fire Allison T56-A-14 turbopropmotorer (se flymotor), hver med en ytelse på 3660 kilowatt, og flyet har normalt et mannskap på ti. Flyet har en utrustningen bestående av torpedoer, miner og konvensjonelle bomber.

  • Vingespenn: 30,37 meter
  • Lengde: 35,61 meter
  • Maksimal startvekt: 61 235 kilogram
  • Toppfart: 760 kilometer i timen
  • Rekkevidde: 2500 kilometer med tre timer patruljetid

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg