Orfevs, sanger og seer i gresk mytologi; hørte hjemme i Thrakia eller Makedonia (ved Olympos). Ved sitt sitarspill og sin sang lokket han til seg Jordens dyr og himmelens fugler; selv trær og stein flyttet seg etter hans musikk. Orfevs har både apollinske trekk og tilknytning til Dionysos' kult; Orfevs steg i levende live ned i underverdenen for å føre sin døde hustru Evrydike opp i lyset; det fikk han lov til takket være sin sang, men da han snudde seg om etter henne før han var oppe i dagen, ble hun igjen dødens bytte. Orfevs selv fikk en brå død, idet han ble revet i stykker av trakiske kvinner eller av mainader.

I poesi og kunst var Orfevs og hans opplevelser et populært motiv helt fra 500-tallet f.Kr. og langt ned i den kristne kunst, som dyrket Orfevs som fredsstifter og dødens overvinner. Under Orfevs' navn verserte i oldtiden en omfattende gruppe dikt, av ukjente forfattere og høyst forskjellig alder, fra 500-tallet f.Kr. til romersk keisertid. Jfr. orfisismen. I musikken er Claudio Monteverdis opera Orfeo (1607), Christoph Willibald Glucks opera Orfeo et Euridice (1762) og Jacques Offenbachs operette Orfevs i underverdenen (1858) kjent.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.