Orfevs, sanger og seer i gresk mytologi; hørte hjemme i Thrakia eller Makedonia (ved Olympos). Ved sitt sitarspill og sin sang lokket han til seg Jordens dyr og himmelens fugler; selv trær og stein flyttet seg etter hans musikk. Orfevs har både apollinske trekk og tilknytning til Dionysos' kult; Orfevs steg i levende live ned i underverdenen for å føre sin døde hustru Evrydike opp i lyset; det fikk han lov til takket være sin sang, men da han snudde seg om etter henne før han var oppe i dagen, ble hun igjen dødens bytte. Orfevs selv fikk en brå død, idet han ble revet i stykker av trakiske kvinner eller av mainader.

I poesi og kunst var Orfevs og hans opplevelser et populært motiv helt fra 500-tallet f.Kr. og langt ned i den kristne kunst, som dyrket Orfevs som fredsstifter og dødens overvinner. Under Orfevs' navn verserte i oldtiden en omfattende gruppe dikt, av ukjente forfattere og høyst forskjellig alder, fra 500-tallet f.Kr. til romersk keisertid. Jfr. orfisismen. I musikken er Claudio Monteverdis opera Orfeo (1607), Christoph Willibald Glucks opera Orfeo et Euridice (1762) og Jacques Offenbachs operette Orfevs i underverdenen (1858) kjent.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.