Opplands andel av Norges folketall har avtatt fra 7,7 prosent i 1845, da fylket var det folkerikeste i landet, til 5,0 prosent i 1900 og 3,6 prosent i 2005. 1. januar 2017 var 189 479 personer bosatt i Oppland.

Den store nedgangen i annen halvdel av 1800-tallet skyldtes først og fremst oversjøisk utvandring. Etter første verdenskrig skyldes nedgangen innenlandsk flytting og lavere fødselsrate enn ellers i landet. Utflyttingen til Oslofjord-området var særlig stor i 1950–1965. Senere bedret fylkets flyttebalanse seg noe, men fra første halvdel av 1980-årene har flyttebalansen igjen blitt svekket, parallelt med en klar nedgang i fødselsoverskuddet. Dette siste gav fødselsunderskudd (flere døde enn fødte) alt fra første del av 1980-årene, og Oppland har siden vært blant fylkene med lavest samlet fruktbarhetstall.

Utviklingen med svekket flyttebalanse og samtidig en vesentlig redusert fruktbarhet førte i 1980- og 1990-årene til en gradvis svakere årlig befolkningsvekst, og i perioden 1995–2005 sank folketallet i Oppland med 0,1 prosent.  Etter 2005 har fylket på grunn av innflytting fra utlandet igjen hatt en svak vekst i folketallet. 

Oppland er ved siden av Hedmark det minst urbaniserte fylket i landet, men befolkningen i tettstedene i Oppland har stort sett økt sterkere enn i landet som helhet siden 1970-årene. Dette har ført til at andelen av befolkningen i tettsteder i Oppland har nærmet seg landsgjennomsnittet. I 2016 var 58 prosent bosatt i tettsteder, mot 81 prosent for hele landet. Karakteristisk for Oppland er ellers den betydelige andelen av tettstedsbosetningen i små tettsteder. I 2016 bodde 38 prosent av tettstedsbefolkningen i Oppland i tettsteder med under 2000 innbyggere.

Fra slutten av 1980-årene er antall kommuner med befolkningsvekst sterkt redusert. I perioden 2000–2016 var det bare Lillehammer med nabokommunene Øyer og Gausdal, Gjøvik med nabokommunene Østre og Vestre Toten, de tre Hadelandskommunene (Gran, Jevnaker og Lunner) samt Øystre Slidre i Valdres som hadde vekst i folketallet. Det er utviklingen i det lokale næringslivet som har vært av størst betydning for denne utviklingen; for tre av de åtte kommunene med befolkningsvekst (Lillehammer, Øyer og Øystre Slidre) har utbyggingen av turisttrafikken vært av særlig betydning. For de tre Hadelandskommunene har nærheten til Oslo og Hønefoss spilt en viktig rolle for befolkningsutviklingen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

23. januar 2012 skrev Mads Munkejord

Opplands andel av Norges folketall har avtatt fra 7,7 % 1845, da fylket var det folkerikeste i landet [...].

Dette er vel en sannhet som kan modifiseres, da det bodde flere mennesker i (det som tilsvarer dagens) Hordaland. Jf. http://www.ssb.no/histstat/tabeller/3-2.html

23. januar 2012 svarte Svein Askheim

jammen dengang gikk Hordaland langt nordover Sogn og Fjordane...

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.