Opplands andel av Norges folketall har avtatt fra 7,7 % 1845, da fylket var det folkerikeste i landet, til 5,0 % 1900 og 4,0 % 2005. Bare Sogn og Fjordane har hatt en tilnærmet like stor nedgang i andelen av landets folkemengde (−3,7 % i Oppland 1845–2005 og −3,6 % i Sogn og Fjordane i samme periode). Den store nedgangen i annen halvdel av 1800-tallet skyldtes først og fremst oversjøisk utvandring. Etter den første verdenskrig skyldes nedgangen innenlandsk flytting og lavere fødselsrate enn ellers i landet. Utflyttingen til Oslofjord-området var særlig stor 1950–65. Senere bedret fylkets flyttebalanse seg noe, men fra første halvdel av 1980-årene har flyttebalansen igjen blitt svekket parallelt med en klar nedgang i fødselsoverskuddet. Dette siste gav fødselsunderskudd (flere døde enn fødte) alt fra første del av 1980-årene, og Oppland har siden vært blant fylkene med lavest samlet fruktbarhetstall. Utviklingen med svekket flyttebalanse og samtidig en vesentlig redusert fruktbarhet førte i 1980- og 1990-årene til en gradvis svakere årlig befolkningsvekst, og i perioden 1995–2005 sank folketallet i Oppland med 0,1 %, til 183 174 innb. (1. jan. 2005).

Oppland er blant de minst urbaniserte fylker, men befolkningen i tettstedene i Oppland har stort sett økt sterkere enn i landet som helhet siden 1970-årene. Dette har ført til at andelen av befolkningen i tettsteder i Oppland har nærmet seg landsgjennomsnittet. I 2005 var tettstedsandelen i fylket 54,6 % mot 77,6 % for hele landet. Dette gir 23 % lavere tettstedsandel i Oppland mot 26 % lavere i 1960. Karakteristisk for Oppland er ellers den betydelige andelen av tettstedsbosetningen i små tettsteder. I 2005 bodde således 41 % av tettstedsbefolkningen i Oppland i tettsteder med under 2000 innb. mot bare 13 % i landet som helhet. Befolkningsvekst i 1960- og 1970-årene hadde bare kommuner med en viss tettstedsbefolkning (Sel, Vestre Toten, Nordre Land og Nord-Aurdal), kommunene nærmest Oslo (Lunner og Jevnaker) og de daværende bykommunene.

Fra slutten av 1980-årene er antall kommuner med befolkningsvekst sterkt redusert. I perioden 1995–2005 var det således bare Lillehammer med nabokommunen Øyer i nord, Gjøvik med nabokommunen Østre Toten, de tre Hadelandskommunene (Gran, Jevnaker og Lunner) og Øystre Slidre i Valdres, i alt 8 av fylkets 26 kommuner, som hadde vekst i folketallet. Det er utviklingen i det lokale næringslivet som har vært av størst betydning for denne utviklingen; for tre av de åtte kommunene med befolkningsvekst (Lillehammer, Øyer og Øystre Slidre) har utbyggingen av turisttrafikken vært av særlig betydning. For de tre Hadelandskommunene har nærheten til Oslo og Hønefoss spilt en viktig rolle for befolkningsutviklingen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

23. januar 2012 skrev Mads Munkejord

Opplands andel av Norges folketall har avtatt fra 7,7 % 1845, da fylket var det folkerikeste i landet [...].

Dette er vel en sannhet som kan modifiseres, da det bodde flere mennesker i (det som tilsvarer dagens) Hordaland. Jf. http://www.ssb.no/histstat/tabeller/3-2.html

23. januar 2012 svarte Svein Askheim

jammen dengang gikk Hordaland langt nordover Sogn og Fjordane...

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.