Oplandet
Oplændingen ble startet som Høyres talerør i Gjøvik 1. juli 1893, men det var trange kår for et konservativt organ i byen. Venstre-avisene Gjøviks Blad og Samhold som dominerte pressebildet, brukte til tider ufine knep for å knekke sin konkurrent, også etter at den var overtatt av castbergianerne og radikalisert. Oplændingen innførte i 1903, som første avis i distriktet, forskuddsbetaling av abonnement. Redaktør Karl Kløvstad hevdet han hadde avtalt med sine kolleger at de skulle gjøre det samme. Men de holdt ikke avtalen. Nyordningen skapte rabalder blant leserne og rammet Oplændingen hardt. Ildsjelen Karl Kløvstads livsverk endte på tvangsauksjon.
Historie
I 1890 fikk Høyre sitt første talerør i Gjøvik, Kristians Amts Blad, som både var for union med Sverige og imot alminnelig stemmerett. Bladet kunne ikke utstå samfunnets radikale krefter. Bjørnstjerne Bjørnson ble kalt «den snart sprækkferdige åndstyran og store frasehelt». Bladet gikk inn etter et halvt år, uten å etterlate seg noe større savn.
Høyres ildsjeler i byen ga ikke opp. 1. juli 1893 ble Oplændingen løftet fram som «et måteholdent og konservativt blad for Vestoplandene». Redaktørskiftene var mange, og Oplændingen fikk aldri stor utbredelse. Innad i Høyre var det misnøye med avisen, som ikke var redd for å refse lokale støttespillere: «Høiremændene i Gjøvik er tamme som lam,» kunne de lese i sin egen avis.
Kort tid før århundreskiftet var Oplændingen til salgs. Samholds grunnlegger og redaktør Johan Enger (1852–1925) bød 4500 kroner, med sikte på å bruke trykkeriet og legge ned avisen. Høyres sentralstyre sa nei og solgte til boktrykker Johan Oluf Hovi (1848–1910) for 3000 kroner, mot at han forpliktet seg til å gi ut Oplændingen som høyreavis til valget var over.
Høsten 1900 solgte Hovi avisen til den radikale læreren Karl Kløvstad (1871–1951), som i sin første utgave 4. januar 1901 erklærte at Oplændingen nå var et «helt ud selvstændigt og uafhængigt Organ». Men økonomien skrantet, og uavhengigheten varte ikke lenge. 1. oktober dannet Kløvstad et aksjeselskap med blant andre Johan Castberg og Alf Mjøen som medeiere. Oplændingen ble talerør for Arbeiderdemokratene og castbergianerne, og i 1903 kom Oplændingen som dagsavis. Men 29. januar 1904 ble boet levert på tvangsauksjon, og trykkeriet kjøpt av konkurrentene.
Oplandet blir grunnlagt
Karl Kløvstad trosset motgangen. Fire uker etter konkursen startet han Oplandet, som ble gitt ut i Gjøvik fram til 26. mai 1904. Fra 14. juli samme år kom Oplandet ut som «et rent venstreblad», med basis på Hamar. Avisens politiske profil ble forsiktig og konservativ.
Fra 1923 ble Oplandet slått sammen med en langt mer radikal avis i Elverum, Glomdølen, som Arbeiderdemokratene startet i 1921, i raseri over at deres egen avis, Østlændingen, ble kjøpt opp av Landmannsforbundet. Glomdølen ble lansert som en «ny og forbedret utgave» av deres gamle avis. Flere medarbeidere gikk over, også redaktør Mykleset. Oplandet & Glomdølen måtte likevel gi tapt i 1928.
Fakta
- Oplændingen: første nummer 1. juli 1893. Boktrykker F.A. Bergersen var utgiver og trolig også første redaktør. Siste nummer 28. januar 1904.
- Skiftet navn til Oplandet, nummer 2 kom 23. februar 1904, siste nummer 27. mars 1923.
- Deretter slått sammen med Glomdølen (11. januar 1921–20. februar 1923) under tittelen Oplandet & Glomdølen, første nummer 27. mars 1923, siste nummer 29. desember 1928.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Overrein, Per (2001): «Hvor ånden bærer bud» – Østlendingen fra Arbeiderdemokratene til Orkla.
- Paulsberg, Terje (1999): «Ingens herre – ingens trell», Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste.
- Skjegstad, Adolf (1976): Østlendingen – 1901–1976.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.