Oplandet

Oplandet var en avis på Gjøvik, som ble utgitt 1904 til 1923, da den ble slått sammen med Glomdølen. Avisen har røtter i avisen Oplændingen, som ble utgitt i perioden 1893 til 1904.

Historie

I 1890 fikk Høyre sitt første talerør i Gjøvik, Kristians Amts Blad, som både var for union med Sverige og imot alminnelig stemmerett. Bladet kunne ikke utstå samfunnets radikale krefter. Bjørnstjerne Bjørnson ble kalt «den snart sprækkferdige åndstyran og store frasehelt». Bladet gikk inn etter et halvt år, uten å etterlate seg noe større savn.

Høyres ildsjeler i byen ga ikke opp. 1. juli 1893 ble Oplændingen løftet fram som «et måteholdent og konservativt blad for Vestoplandene». Redaktørskiftene var mange, og Oplændingen fikk aldri stor utbredelse. Innad i Høyre var det misnøye med avisen, som ikke var redd for å refse lokale støttespillere: «Høiremændene i Gjøvik er tamme som lam,» kunne de lese i sin egen avis.

Kort tid før århundreskiftet var Oplændingen til salgs. Samholds grunnlegger og redaktør Johan Enger bød 4500 kroner, med sikte på å bruke trykkeriet og legge ned avisen. Høyres sentralstyre sa nei og solgte til boktrykker J.O. Hovi for 3000 kroner, mot at han forpliktet seg til å gi ut Oplændingen som Høyre-avis til valget var over.

Høsten 1900 solgte Hovi avisen til den radikale læreren Karl Kløvstad, som i sin første utgave 4. januar 1901 erklærte at Oplændingen nå var et «helt ud selvstændigt og uafhængigt Organ». Men økonomien skrantet. Og uavhengigheten varte ikke lenge. 1. oktober dannet Kløvstad et aksjeselskap med blant andre Johan Castberg og Alf Mjøen som medeiere. Oplændingen ble talerør for Arbeiderdemokratene og castbergianerne, og i 1903 kom Oplændingen som dagsavis. Men 29. januar 1904 ble boet levert på tvangs- auksjon, og trykkeriet kjøpt av konkurrentene.

Karl Kløvstad trosset motgangen. Fire uker etter konkursen startet han Oplandet, som ble gitt ut i Gjøvik fram til 26. mai 1904. Fra 14. juli samme år kom Oplandet ut som «et rent venstreblad», med basis i Hamar. Avisens politiske profil ble forsiktig og konservativ.

Fra 1923 ble Oplandet slått sammen med en langt mer radikal avis i Elverum, Glomdølen, som Arbeiderdemokratene startet i 1921, i raseri over at deres egen avis, Østlændingen, ble kjøpt opp av Landmannsforbundet. Glomdølen ble lansert som en «ny og forbedret utgave» av deres gamle avis. Flere medarbeidere gikk over, også redaktør Mykleset. Oplandet & Glomdølen måtte likevel gi tapt i 1928.

Fakta

  • Oplændingen: første nr. 1.7.1893. Boktrykker F.A. Bergersen var utgiver og trolig også første redaktør. Siste nr. 28.1.1904.
  • Skiftet navn til Oplandet, nr. 2 kom 23.2.1904, siste nr. 27.3.1923.
  • Deretter slått sammen med Glomdølen (11.1.1921–20.2.1923) under tittelen Oplandet & Glomdølen, første nr. 27.3.1923, siste nr. 29.12.1928

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Overrein, P. (2001): «Hvor ånden bærer bud» – Østlendingen fra Arbeiderdemokratene til Orkla.
  • Paulsberg, T. (1999): «Ingens herre – ingens trell», Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste.
  • Skjegstad, A. (1976): Østlendingen – 1901–1976.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg