Open Access (OA) innebærer at allmennheten får digital tilgang til vitenskapelige publikasjoner uten å betale for det. Dette kan skje ved at forskere publiserer i åpne tidsskrifter, eller arkiverer i åpne institusjonelle eller fagspesifikke arkiv. En tredje mulighet er å kjøpe fri enkeltartikler i vanlige abonnementstidsskrift.
Faktaboks
- Også kjent som
-
Åpen tilgang
Prinsippet bak Open Access er et ønske om at den forskning som skjer med offentlige midler, også bør være åpent tilgjengelig. Åpen tilgang sørger for at næringsliv, det offentlige og forskere ved mindre bemidlede institusjoner får tilgang. Dette skal også gi:
- Økt samarbeid og faglig kvalitet
- Økt innovasjonstakt
- Involvering av borgere og samfunn
- Tilgang for fremtiden
Mange Open Access-tidsskrifter krever en publiseringsavgift av forfatteren. Dette kan gi tidsskriftene insentiver til å senke kvalitetskravene og publisere flest mulig artikler, for å tjene mer. Det har også gitt mulighet for useriøse utgivere til å etablere såkalte røvertidsskrifter, der artikler publiseres mot betaling uten reell kvalitetssikring.
EUs store forskningsprogram Horisont 2020 krever at forskerne gir åpen tilgang til forskningsresultater. Også i Norge er en tendens i forskningspolitikken at det skal være en økt satsning på Open Access-publisering. I august 2017 fastsatte regjeringen nasjonale retningslinjer for åpen tilgang av norske vitenskapelige artikler som er offentlig finansiert. Disse skal bidra til at målet om full tilgang innen 2024 nås.
I Norge har Seksjon for forskningstjenester ved CERES (Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier) det koordinerende ansvaret for open access-feltet. De drifter blant annet søketjenesten Norwegian Open Research Archive (NORA).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.