Med omstilling av næringslivet menes den endringen i aktivitet som bedrifter, næringer og næringslivet som helhet må gjennomføre med jevne mellomrom for å kunne opprettholde og styrke konkurranseevne og beholde og øke antall arbeidsplasser.
Omstilling er særlig viktig i perioder med større endringer i markeder og teknologi, blant annet knyttet til lange økonomiske bølger (kontradjevbølger).
Omstilling foregår og kan forstås på tre nivåer:
Virksomheter omstiller seg gjennom å introdusere innovasjoner. Prosessinnovasjoner medfører at virksomheter effektiviserer sin aktivitet, for eksempel framstiller varer eller tjenester med mindre bruk av ressurser, som arbeidskraft. Organisatoriske innovasjoner betyr at virksomheter arbeider på andre måter, for eksempel gjennom å outsource (sette bort)aktivitet til leverandører for å konsentrere seg om egen kjernekompetanse. Omstilling krever derimot at virksomheter utvikler, framstiller og selger andre, eller betydelig endrede, varer og tjenester enn tidligere.
Omstilling i enkeltnæringerforegår som omstilling i virksomheter i næringene når disse tar i bruk ny teknologi eller organiserer seg annerledes. Omstilling i næringer skjer ikke minst gjennom utskifting av virksomheter. Nye virksomheter med andre eller bedre og rimeligere varer og tjenester, eller med mer effektive måter å arbeide på, erstatter etablerte bedrifter. Slik utskifting av bedrifter skjer ofte i forbindelse med teknologiske endringer; virksomheter som behersker ny teknologi tar over for virksomheter som har basert seg på etablert teknologi. Eksempler er treskifabrikker som ble slått ut av markedet da glassfiberski ble introdusert, og papiraviser som ble utfordret av konkurranse fra digitale medier.
Den tredje formen for omstilling skjer gjennom endringer i næringsstrukturen. Det foregår gjennom framvekst av nye næringer som ikke eksisterte tidligere, eller som erstatter etablerte næringer. Nye næringer vokser gjerne fram som del av nye utviklingsbaner; næringer utvikles sammen med endringer i lover og reguleringer, nye utdanningsprogrammer, etablering av ny kunnskap og kompetanse etc. Helt nye næringer er for eksempel etablert i kjølvannet av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Eksempler er næringer som produserer utstyr (mobiltelefoner) og næringer som produserer innhold (som sosiale medier og dataspill).
Omstilling i næringslivet kan hemmes av at sterke næringer er del av innovasjonssystemer. Da er utdanningssystem, forskning og utvikling, lover, reguleringer og virkemidler i en nasjon rettet inn mot å støtte aktiviteten i bestemte, og gjerne sentrale, næringer i nasjonen.
Virksomheter som tar i bruk ny teknologi og som utfordrer bestående virksomheter og næringer, vil ikke støttes på samme måte som etablerte næringer som er forankret i sterke innovasjonssystemer, i hvert fall ikke mens en ny næring er i ferd med å startes opp.
Nye næringer kan vokse fram i nisjer der virksomheter i nye næringer på ulike måter, for eksempel gjennom reguleringer, oppnår fortrinn sammenlignet med bedrifter i eksisterende næringer. Norsk politikk for å oppnå økt bruk av elbiler er eksempel på støtte til en ny, eller i hvert fall betydelige endret, næring.
Omstilling vil ofte kreve endringer i innovasjonssystemer. Virksomheter med nye produkter, tjenester og produksjonsmåter vokser fram og utkonkurrerer etablerte virksomheter. Storstilt omstilling, med framvekst av helt nye næringer med mange virksomheter, vil gjerne kreve oppbygging av nye utdanningsprogrammer, nye forskningsagendaer, nye leverandørbedrifter, nye lover og regler. Oppbyggingen av norsk olje- og gassindustri og oppdrettsnæringen ble støttet av en parallell oppbygging av innovasjonssystemer som er tilpasset disse næringene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.