Dolby Pro Logic og Dolby Digital er en serie industristandarder for produksjon, koding, komprimering, dekomprimering og avspilling av lyd for TV, video og spillkonsoller. Det finnes varianter både for hjemmekinobruk og profesjonell bruk, i denne artikkelen omtales bare de som brukes til hjemmekino.

De første variantene – Pro Logic – er basert på matrisekoding av analoge lydkanaler og lagring som analogt, stereo lydsignal, mens de nyere variantene er basert på diskrete digitale lydkanaler, komprimering, multipleksing og lagring. Også de digitale variantene kan levere vanlig analog stereolyd til anlegg med bare to kanaler og høyttalere.

Det finnes flere ulike varianter, de mest kjente er kort beskrevet nedenfor.

Dolby og Pro Logic er registrerte varemerker for Dolby Laboratories Inc. Standardene er såkalte industristandarder, dvs. ikke formelle globale standarder i regi av ITU-T eller IEC, men standarder som industrien (produsentene) er enige om.

Det brukes en lang rekke kanalkonfigurasjoner, og notasjonen som brukes er ”X.Y” der X er antall vanlige lydkaneler med Y er effektkanal (LFE – Low Frequency Effect). Mest brukt er 5.1 som angir følgende kanaler; venstre front, senter front, høyre front, venstre bak, høyre bak samt LFE-kanal.

De analoge variantene kalles Dolby Pro Logic, er basert på et antall analoge lydkanaler som ved ulike matriseteknikker kodes inn på et vanlig stereo (tokanals) lydsignal på film eller TV-program. I dekoderen dekode/separeres de opprinnelige kanalene og sendes til hver sin forsterkerkanal og høyttaler. De opprinnelige kanalene kan enten ha fullt frekvensområde (~20 Hz – 20 kHz) eller de kan være båndbegrenset.

Fysisk grensesnitt for analog lyd er standard RCA koaksiale phonokontakter/-plugger, det samme som for linjeinnganger på forsterkere.

De digitale variantene er basert på et antall analoge lydkanaler som først digitaliseres med en gitt samplingfrekvens og antall bit/sample. Disse kanalene komprimeres gjennom bruk av ulike teknikker basert på hørselens fysiologiske egenskaper/svakheter som i praksis gir tilstrekkelig god kvalitet til tross for svært høy kompresjon (typisk 13,5:1). Kanalene multiplekses diskret sammen til en digital bitstrøm som leveres sammen med bildematerialet. I dekoderen hentes de ulike kanalene frem gjennom demultipleksing av bitstrømsignalet, de ekspanderes (”de-komprimeres”) og sendes til ulike kanaler i forsterker og høyttalere. Det brukes både taps- og tapsfri komprimering (”lossy” og ”lossless”) kompresjonsteknikker, og til dels en blanding mellom diskret og matrisebasert koding/multipleksing.

Fysiske grensesnitt for digital lyd er S/PDIF, HDMI® og IEE 1394 ("Firewire"). For analoge utganger brukes standard RCA koaksiale phonokontakter/-plugger, det samme som for linjeinnganger på forsterkere.

Introdusert i 1987. Dette er en analog variant som koder fire kanaler; høyre front, venstre front, senter og felles bakkanaler; som et vanlig stereo (to-kanals) signal. Dette system var mye brukt for filmer på VHS-kassetter og TV-programmer frem til de digitale variantene overtok. Kanalkonfigurasjone kalles også 4.0. Senter- og bakkanalene matrisekodes inn på stereosignalet ved bruk av ulike teknikker (addisjon/subtraksjon og faseskift) på en slik måte at avspillingssystemer uten Pro Logic dekoder gjengir lyden som vanlig stereo lyd. De to bakkanalene er like og har et frekvensbegrenset signal (over 7 kHz).

Dette er en videreutvikling av Pro Logic-varianten og ble introdusert i 2000. Her er kanalkonfigurasjon 5.0, fortsatt analogt og kodet som et vanlig analogt stereosignal. Alle de fem kanalene har nå fullt frekvensområde. Systemet har også en bedre logikk for dekoding og separasjon av kanalene, som gir bedre romfølelse ved bruk.

Pro Logic II er senere utviklet til variantene Pro Logic IIx med 5.1, 6.1 og 7.1 kanalkonfigurasjon; og Pro Logic IIz for ekstra høyttalere i høyden, noe som gir bedre romfølelse også vertikalt, og kanalkonfigurasjonene 7.1 Height eller 9.1.

Dolby Digital ble introdusert i 1992 basert på diskret koding av multipleksede digitale lydkanaler. Kodingen her kalles AC-3 – Audio Coding 3. Kanalkonfigurasjonen er 5.1, dvs. fem fullformatskanaler (venstre- og høyre front, senter, venstre og høyre bak) og én effektkanal (LFE), men ulike kanalkonfigurasjoner fra 1.0 (mono) og oppover støttes.

Alle kanalene er her diskrete, dvs. at de er basert på digitale kanaler som komprimeres, mulitiplekses til en bitstrøm, overføres, demultiplekses og ekspanderes i dekoderen. Komprimeringsteknologeien i AC-3 er basert på ulike teknikker som utnytter hørselens fysiologiske egenskaper/svakheter, kjent fra andre komprimerte lydsystemer.

AC-3-kodeken tar utgangspunkt i seks kanaler, 48 kHz sampling og 18 bit/sample med en total bitrate på 5,148 Mbit/s. Disse kanalene blir så komprimert og multiplekset ned til 384 kbit/s, dvs. en kompresjons-/bitreduksjonsfaktor på 13,5:1. Dette betyr at systemet overfører 5 kanaler med betraktelig mindre båndbredde enn to-kanals PCM-koding uten kompresjon (f.eks. CD-formatet med sine 1,411 Mbit/s).

Front-, senter- og bakkanaler overfører frekvensområdet 10 Hz – 22 kHz mens LFE-kanalen er frekvensbåndbegrenset til 10 – 120 Hz.

AC-3 inneholder også en funksjon for nedmiksing til to-kanals lyd for bruk i systemer som ikke kan dekode alle kanalene.

Brukt som lydsystem på DVD-film gir AC-3 en bitrate ("båndbredde") på 384 - 448 kbit/s, mens man for Blu-ray-filmer bruker 640 kbit/s.

Dolby Digital er senere videreutviklet til;

  • Dolby Digital EX, som gir 6.1 og 7.1 konfigurasjon ved ikke-diskret koding av to ekstra kanaler;
  • Dolby Digital Plus, med skalerbar kodek for 48 kHz samplingfrekvens og 20 bit/sample, gir bitrater på 32 kbit/s – 6 Mbit/s;
  • Dolby TrueHD, som er spesielt tiltenkt Blu-ray-filmer og HDTV; skalerbar kodek med 44,1 – 192 kHz samplingfrekvens og opp til 24 bit/sample, variable datarater opp til 18 Mbit/s. For bruk til Blu-ray gir denne opp til åtte kanaler med 96 kHz sampling og 24 bit/sample, og den er forberedt for flere kanaler dersom Blu-ray-standarden blir utvidet.

Dolby og Pro Logic er varemerker for Dolby Laboratories, Inc.

Mer informasjon finnes på Dolby Laboratories’ nettsted (engelsk).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.