Faktaboks

Offisielt navn
Saltanat Uman
Norsk navn
Sultanatet Oman
Uttale
omˈan
Hovedstad
Muscat
Statsform
Absolutt monarki (sultanat)
Statsoverhode
Haitham bin Tariq Al Said
Landareal
309 500 km²
Totalareal
309 500 km²
Innbyggertall
4,53 millioner (nasjonalt estimat, 2021)
Offisielt/offisielle språk
Arabisk
Religion
Islam, hinduisme
Nasjonaldag
18. november
Valuta
Riyal à 100 baizas
Flagg
Riksvåpen
Oman, plassering
Oman (mørkegrønt) ligger i Asia (lysegrønt).
Oman, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Oman med naboland rundt, kart
Oman og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Oman er et monarki i Midtøsten (Den arabiske halvøy). Landet grenser til De forente arabiske emirater i nordvest, Saudi-Arabia i vest og Jemen i sørvest; maritim grense til Iran på andre siden av Omanbukta.

Landet omfatter også den nordligste delen av Musandamhalvøya, som stikker ut i det strategisk viktige Hormuzstredet. Den sentrale beliggenheten ved Det indiske hav så vel som innseilingen til Persiabukta har bidratt til Omans lange historie som sjøfarts- og handelsnasjon.

Oman ble ikke formelt kolonisert, og etablerte sitt eget imperium, med kontroll blant annet over Zanzibar i Øst-Afrika. Oman var blant de første områdene som ble islamisert. Landet var lenge delt mellom hovedstaden Muscat med omland – og innlandet, hvor det ble opprettet en egen religiøs statsdannelse (imamat).

Etter å ha vært et lukket land gjennomgikk Oman fra 1970-årene, under daværende sultan Qaboos, en omfattende modernisering, som ble muliggjort ved inntekter fra eksport av olje. Qaboos døde i januar 2020, og ble etterfulgt av sin fetter Haitham bin Tariq Al Said. Oman er i hovedsak et ørkenland med begrensede naturressurser, og heller ikke oljeforekomstene er omfattende.

Navnet Oman antas å ha sin opprinnelse fra arabiske stammer som innvandret til området fra Uman-regionen i Jemen. Til 1970 var landets navn Muscat og Oman. Offisielt språk er arabisk.

Omans nasjonalsang er Ya Rabbana Ehfid Lana Jalalat Al Sultan ('O Gud, beskytt Hans majestet sultanen').

Geografi og miljø

Oman (hovedkart)

Oman

Av /KF-arkiv ※.

Oman dekker den sørøstlige del av Den arabiske halvøy. Landet omfatter den nordligste del av Musandamhalvøya, en enklave omsluttet av De forente arabiske emirater. I tillegg kommer noen øyer, inklusive Masirah og Al Hallaniyah. Oman er et ørkenland med en fruktbar kyststripe i nordøst og sørvest.

Kystlandskapet veksler mellom sletteland og fjell, der fjellkjeden Al Hajar dominerer ved kysten; Al Jabal Al Akhdar-massivet i innlandet. Det er liten tilgang på ferskvann, noe som begrenser mulighetene for jordbruk. Avsaltet havvann dekker store deler av vannforbruket.

Oman har lite naturlig vegetasjon, som for det meste består av gress og busker, samt daddelpalmer i oasene og langs kysten. De fleste av de 56 pattedyrartene er små dyr som spissmus, pinnsvin, flaggermus og rødrev.

Blant større dyr hører arabiagaselle, steinbukk og besoargeit. Store rovdyr som leopard, stripehyene og ørkengaupe er nesten utryddet, men er nå beskyttet. Antilopen arabiaoryx ble nær utryddet, men er gjeninnført. Fuglelivet er rikt; mer enn 470 arter er observert, hvorav 125 hekker. Det er 86 krypdyrarter, hvorav seks stedegne øgler.

Folk og samfunn

Oman (Jebel Mischt)

Innimellom store vegetasjonsløse områder har Oman enkelte oaser der tilgangen på vann muliggjør noe jordbruk. Fjellet i bakgrunnen er Mischt som ligger i nordøstlige Oman, i fjellkjeden al-Jabal al-Akhdar.

Av /NTB Scanpix ※.

Omans befolkning er i hovedsak arabere, med innslag av persere, balutsjer, indere og afrikanere, som dels innvandret i tidligere tider, dels som gjestearbeidere i nyere tid. Sistnevnte gruppe utgjør nærmere halvparten av innbyggerne.

Den arabiske befolkningen langs kysten er mer heterogen enn den i innlandet, som består av flere grupper. Etterkommere etter omanere som hadde tilhold på Zanzibar utgjør en egen sosial gruppe. Om lag 85 prosent av landets innbyggere bor i byer.

Oman ble islamisert tidlig på 600-tallet. Den konservative ibadittiske retningen fikk feste særlig i innlandet. Cirka 86 prosent av befolkningen er muslimer (hvorav om lag 75 prosent tilhører den ibadittiske sekten; 25 prosent er sunni eller sjia). Ved siden av islam er hinduisme den mest utbredte religion i Oman.

Fra å være et lukket og underutviklet land frem til maktskiftet i 1970 har det omanske samfunnet gjennomgått en rask modernisering. Det er likevel fortsatt stammebasert, med eneveldig styre tuftet på gamle tradisjoner.

Når Oman har holdt seg utenfor regionale konflikter, og heller ikke gitt grobunn til radikal islamisme og terrorisme, tilskrives dette det ibadittiske grunnlaget for samfunn og styresett.

Stat og politikk

Qaboos bin Said
Oman er et absolutt monarki, styrt av en sultan med ubegrenset makt. Qaboos bin Said var sultan av Oman i perioden 1970–2020.
Av /AFP.

Oman er et absolutt monarki, styrt av en sultan. Landet har ingen skrevet forfatning, men sultanen utstedte i 1996 et dekret som slo fast at landet er et arvelig, absolutt monarki – og en arabisk og islamsk stat.

Sultanen representerer så vel den lovgivende som den utøvende makt, og utsteder lover gjennom dekreter. Islamsk lov (sharia) er grunnlaget for lovgivningen. Sultanen er også stats-, utenriks- og forsvarsminister, samt øverstkommanderende for de væpnede styrker.

Oman har ingen lovgivende forsamling (parlament), men to rådgivende forsamlinger, Majlis as-Shura med 84 seter og Majlis al-Dawlah med 71, der sistnevnte er en form for overhus. Fra 2000 er den første folkevalgt; den andre er utpekt av sultanen. Et uformelt råd, diwan, er et maktsentrum knyttet til hoffet. Valg er avholdt siden 1994; kvinner ble gitt stemmerett i 1997; allmenn stemmerett ble innført fra 2003. Politiske partier er forbudt.

Oman er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner samt Verdensbanken, så vel som de regionale organisasjonene Den arabiske liga og Golfrådet.

Historie

Oman har en lang historie, med arkeologiske funn fra 8000 år tilbake i tid. Landet var tidlig underlagt persisk og arabisk styre, og den arabiske dominansen ble forsterket med islamiseringen tidlig på 600-tallet. I innlandet ble Ibadi-imamatet, en islamsk statsdannelse, opprettet på 800-tallet. Det bidro til å samle Oman, men førte senere til strid.

Fra tidlig på 1500-tallet og til 1650 var deler av Oman kontrollert av Portugal, før arabiske herskere tok makten. De utvidet sin innflytelse til områder rundt Det indiske hav, inklusive Zanzibar, som ble et sete for den omanske sultan.

Selv om Oman aldri ble formelt kolonisert, ble landet gjennom flere avtaler med Storbritannia langt på vei underlagt britisk kontroll, helt til 1951. Innlandet var selvstyrt til 1954. På 1960-tallet brøt det ut opprør i Dhofar, støttet av Kina, Sovjetunionen og Sør-Jemen, med forsøk på løsrivelse. Opprøret ble slått ned med militær hjelp fra blant annet Iran og Storbritannia.

I 1970 avsatte Qaboos bin Said sin far, sultan Said bin Taimur, og overtok tronen. Ved hjelp av inntekter fra eksport av olje igangsatte han en omfattende modernisering av landet. Dermed ble det lukkede Oman åpnet mot omverdenen, med en utadrettet og uavhengig, men vestligorientert utenrikspolitikk. Qaboos regjerte i nær 50 år, til sin død 10. januar 2020. Da sultanen var barnløs og ikke hadde gjenværende brødre, ble fetteren Haitham bin Tariq Al Said dagen etter utnevnt til ny sultan.

Oman har ikke deltatt i militære konflikter i regionen, men har tillatt USA å bruke baser i landet for sin krigføring i Afghanistan og Irak. Det har lykkes Oman å opprettholde gode forbindelser med rivaliserende land, inklusive sine to naboland Saudi-Arabia og Iran. Oman har også hatt en begrenset, og åpenlys, kontakt med Israel.

Økonomi og næringsliv

Oman (Økonomisk kart)

Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

Oman er et ørkenland, hvor landbruk og fiske tradisjonelt har vært dominerende næringsveier. Samtidig har handel vært viktig, og Oman har historisk, og fortsatt, flere viktige havner. Modernisering av det omanske samfunnet fra slutten av 1970-årene er tuftet på utvinning av olje, som startet på slutten av 1960-tallet. Sammenlignet med andre land i regionen har Oman relativt beskjedne olje- og gassforekomster, og det er investert i annen virksomhet for å skape nye næringsveier.

Oman har bygd ut en moderne infrastruktur som også tjener som plattform for utvikling av økonomien. Det er investert i industri, blant annet knyttet til landets forekomster av kobber, og det satses på en kontrollert utvikling av turisme. Samtidig spiller landbruk fortsatt en viktig rolle, og Oman er i hovedsak selvforsynt med frukt og grønnsaker, men må for øvrig dekke mesteparten av sitt næringsmiddelbehov gjennom import. Landet står overfor betydelige miljømessige utfordringer, framfor alt erosjon og mangel på ferskvann.

Kunnskap og kultur

Oman

Det store Nizwafortet, som ligger sørvest for hovedstaden Muscat, ble reist av Imam Sultan bin Saif Ya’aruba på slutten av 1600-tallet. I dag er fortet restaurert og en godt besøkt turistattraksjon.

Av /NTB Scanpix ※.

Oman hadde før 1970 knapt tilbud om skolegang. Siden da er et utstrakt utdanningssystem bygd ut, med gratis, men ikke obligatorisk, skolegang fra grunnskole til høyere utdanning. Barneskolen er seksårig; det samme er den videregående skolen.

I 1986 ble det første universitetet, Sultan Qaboos University, åpnet. I tillegg finnes lærerskoler, tekniske høyskoler, islamske høyskoler og helsefaglige institutter. Vel 80 prosent av befolkningen er lese- og skrivekyndig.

Omans kultur er påvirket både av de arabiske og islamske røttene på Den arabiske halvøy og kontakten med andre samfunn ved Det indiske hav – og innvandringen derfra – ikke minst swahili-kulturen fra Øst-Afrika.

Landet har samtidig en sjøfartshistorie som har fremmet håndverk, med tradisjoner som fortsatt holdes i hevd. Landet er kjent for sølv- og gullsmedkunst. Elementer fra tradisjonell arkitektur er søkt ivaretatt i nye bygg, og gamle portugisiske fort tilhører kulturarven.

Oman og Norge

Oman har begrenset samarbeid med Norge, med noe handel og en tiltagende turisme. Blant norske selskap engasjert i landet er arkitektkontoret Snøhetta, som står bak oppføringen av et moderne fiskemarked i Muscat. Kongsberg Gruppen inngikk i 2014 avtale om å levere luftvernraketter (NASAMS) til Oman, noe som i 2017 førte til en uvanlig stor eksport til landet.

En del norske borgere arbeider i Oman, særlig innen oljesektoren. Norges ambassade i Saudi-Arabia er sideakkreditert til Oman. Oman er representert i Norge ved sin ambassade i Berlin.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg