Olov Hartman var en svensk forfatter og teolog. Han var direktør for Sigtunastiftelsen i perioden 1948–70.
Sentralt i Hartmans livssyn stod kravet om å påta seg ansvar for sine medmennesker. De kristne må ta aktivt del i dagens samfunn, og ikke isolere seg fra det. Dette temaet tas opp i en rekke dypt pessimistiske skjønnlitterære verker. I romanene Död med förhinder (1948) og Helig maskerad (1949) skildres de geistlige personene som stående utenfor frelsen og samfunn med Gud. Människor i rött (1950) foregår i et Frelsesarmé-miljø, og Brusande våg (1959) er delvis selvbiografisk. Hartman utga også en novellesamling og essayer samt prekensamlinger, salmer og teologiske verk. Den selvbiografiske beretningen ble ført videre med Klartecken (1977), Färdriktning (1979) og Fågelsträck (1982).
Størst oppmerksomhet vakte han kanskje ved sine dramaer, for eksempel Att följa en stjärna (1945), Profet och timmerman (1954), Korsfararen (1962), Efter oss (1970) og Landet som inte kan köpas (1982), hvor han etterstreber en fornyelse av kirkespillet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.