Olof von Dalin, svensk dikter, publisist og historiker, kongelig bibliotekar 1737, kom til Stockholm 1727 som huslærer hos familien Rålamb. Her knyttet han kontakter med adelige og kulturinteresserte personer, som mer enn gjerne tok seg av den talentfulle prestesønnen som kunne kunsten å smigre på vers. Hans ungdomsdiktning strekker seg over mange sjangere, fra rene leilighetsdikt til litterære pastisjer, gjerne med satiriske innslag. I årene 1732–34 utgav og skrev han anonymt tidsskriftet Then swänska Argus, etter mønster av Addisons og Steeles publikasjoner. Det ble en stor suksess. Siktemålet var moralsk oppfostring i opplysningstidens ånd, og et moderat forsvar for tanke- og trosfrihet vekslet med artikler om det svenske språks renhet, pedagogiske og politiske problemer, og angrep på menneskelige svakheter. Tidsskriftet ble skrevet på en nyskapende, enkel prosa, som kom til å innlede den yngre nysvenske perioden i svensk språkhistorie.

De følgende åtte årene ble en blomstringstid i Dalins forfatterskap. Hyrdedikt og lovsanger om ensomheten, bryllups- og begravelsesdikt, erotiske dikt og folkeviseimitasjoner er motivgrupper som stadig kommer igjen. Politisk og moralsk satire finner man bl.a. i Sagan om hästen (1740), hvor det fortelles om det svenske folk og dets konger fra Gustav Vasa. Etter utnevnelsen til rikshistoriograf 1755, skrev han Swea rikes historia (4 bd., 1747–62), et populært og lettlest arbeid som ble et forbilde i sin skepsis mot de tidligere fantasifulle spekulasjoner om svensk historie. – En moderne utgave av Dalins skrifter finnes ikke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.