Oliver Knussen var en britisk komponist, dirigent og administrator. Han var gjennom hele sin karriere en sentral personlighet i britisk musikkliv, og gjorde en særlig stor innsats for samtidsmusikken, blant annet gjennom sitt samarbeid med London Sinfonietta.

Knussen var fra 1994 Commander of the Most Excellent Order of the British Empire (CBE). Hans amerikanskfødte kone Sue Knussen (1949–2003) produserte prisbelønte musikkprogrammer for BBC og Channel 4.

Knussen vokste opp i London, hvor faren var leder for bassgruppen i London Symfoniorkester og ofte samarbeidet med Benjamin Britten.

Med Britten som forbilde begynte Knussen å komponere allerede som skoleelev. Han studerte komposisjon i London med John Lambert i perioden 1963–1969, og deltok på sommerkurs med Gunther Schuller i Tanglewood i Massachusetts.

Våren 1968, femten år gammel, ledet Knussen uroppførelsen i Royal Festival Hall av sin første symfoni.

Knussen ble en fast gjest ved de ledende britiske orkestrene og etter hvert ved orkestre i utlandet. Han var første gjestedirigent ved Residensorkesteret i Haag i perioden 1992–1996.

Knussen hadde et viktig samarbeid med samtidsmusikkensemblet London Sinfonietta, og var kunstnerisk leder for dette orkesteret i 1998–2002. Som dirigent og komponist var han tilknyttet Birmingham Contemporary Music Group fra 2007 og BBC Symfoniorkester i London fra 2009.

Knussen dirigerte ofte sine egne verker, blant annet da han gjestet Oslo-Filharmonien i mars 2004.

Fra 1983 til 1998 var han en av direktørene for Aldeburgh-festivalen i Suffolk, som Benjamin Britten etablerte i 1948.

Knussen skrev nærmere femti verker i forskjellige formater, fra musikk for ett instrument via kammermusikk til musikk for orkester.

Som komponist var Knussen påvirket av Benjamin Britten, Igor Stravinskij og amerikanske komponister som Aaron Copland og Elliott Carter. Påvirkningen fra Britten er tydelig i verkene med sangsolist, blant annet Whitman Settings for sopran og orkester (1992), men også i hornkonserten skrevet for Barry Tuckwell (1994).

Blant de øvrige verkene for orkester er tre symfonier (1968, 1971, 1979) og en fiolinkonsert (2002). Knussen var en selværklært beundrer av korte, fyndige orkesterstykker, og dette resulterte i flere korte verker i en utadvendt stil, som Flourish with Fireworks (1988) og Two Organa (1994).

Knussen laget to barneoperaer etter bøker av den amerikanske forfatteren og tegneren Maurice Sendak, Where the Wild Things Are (1980) og Higglety Pigglety Pop! (definitiv versjon 1990).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.