Store norske leksikon
Han var omgangsskolelærer i perioden 1817–1825. I 1825 giftet han seg til gården Ueland i Heskestad (Lund kommune), som han siden drev, og i 1827 tok navn etter. Fra 1827 til 1852 var han lærer og kirkesanger i Heskestad, før han ble lensmann (1852-1856). Ueland satt som ordfører i bygda i to perioder; fra 1837 til 1851 og 1856 til 1859.
I 1833 ble han valg til stortingsrepresentant for Stavanger amt, et verv han beholdt fram til 1869. Allerede i sin første stortingssesjon utmerket Ueland seg som debattant. Fra 1836 stod han som bondeopposisjonens leder, som regel i nært samarbeid med den liberale byopposisjon (representert ved Adolf Bredo Stabell, senere Johan Sverdrup).
Som politiker gikk Ueland inn for sparsommelighet i statshusholdningen, et utvidet lokalt selvstyre og utvidelse av Stortingets rettigheter (særlig i bevilgningssaker). I tillegg til dette var han en forkjemper for næringsfrihet og likestilling i unionen med Sverige. Ueland gikk også sterkt inn for formannskapslovene, og var en av de ivrigste talsmenn for jury og for allmenn verneplikt. I 1840-årene var han en ledende motstander av å oppheve jødeparagrafen i Grunnloven.
Ved splittelsen blant bøndene i 1850-årene fikk han en sterk bondefylking med seg til å samarbeide med den liberale byopposisjonen. I 1859 var han med på å stifte Reformforeningen. Som medlem av den annen unionskomité i 1865–1867 gikk han inn for en fastere utbygging av foreningen med Sverige.
Som en spareivrig bondefører skal han ha vært modell for gårdbruker Anders Lundestad i Ibsens De unges forbund.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.