Faktaboks

Ole Berg
Født
7. oktober 1890, Frol (nå Levanger)
Død
23. september 1968, Oslo
Virke
Offiser
Familie

Foreldre: Gårdbruker og standartjunker Godtvard Berg (1860–1940) og Gine Elise Olsdatter Ulve (1866–1951).

Gift 1918 med Torbjørg Løkke (22.3.1896–16.2.1995), datter av banksjef Mathias Løkke (1861–1924) og Rebekka Amble (1871–1911).

Generalløytnant Ole Berg.
Av .

Ole Berg var en norsk hæroffiser med generalløytnants grad som utmerket seg i kampene om Narvik under felttoget i 1940 og i den påfølgende motstandskampen. Etter andre verdenskrig ble Berg en av Norges mest framtredende militære ledere i nyere historie.

Før krigen

Ole Berg gikk ut av Krigsskolen i 1912 og Den militære høyskole i 1915. Han hadde en sammensatt tjeneste, både ved operative avdelinger og i sentrale staber. Han tjenestegjorde først ved Sunnmøre infanteriregiment nummer elleve (1912–1919), og samtidig aspirant i Generalstaben (1915–1919). Han var adjutant ved Krigsskolen i 1919 til 1920, deretter tjenestegjorde han som offiser i Generalstaben (1920–1924), før han ble beordret til Varangerbataljonen (1920–1922), så til Nord-Trøndelag infanteriregiment nummer 13 (1922–1924), og deretter som adjutant i HM Kongens Garde (1924–1928).

I 1928 ble han sjef for Generalstabens etterretningskontor, deretter stabssjef ved tredje divisjon (1930–1933). I 1934 til 1935 var Berg sjef for Krigsskolen; i 1935 til 1936 bataljonssjef i Oppland Infanteriregiment nummer fem. Fram til utbruddet av andre verdenskrig tjenestegjorde han som sjef for Generalstabens kommunikasjonsavdeling.

Under krigen

Berg - Bull
Ole Berg (t.h.) fotografert i Stockholm i 1944, her sammen med regjeringens sendemann til Sverige, Jens Bull.
Av /Arkivverket.
Lisens: CC BY 2.0

Etter angrepet på Norge i april 1940 ble Ole Berg beordret som sjef for sjette feltbrigade, og ledet denne under felttoget ved Narvik-fronten. Etter at Norge kapitulerte, og Hæren ble demobilisert, engasjerte Berg seg i motstandsarbeidet – samtidig som han arbeidet som direktør for Kommunikasjonsdirektoratet. Berg var formann i Milorgs råd til han måtte flykte til Sverige ved årsskiftet 1942-1943.

Under eksilet i Sverige ble han norsk forsvarsattaché og militærinspektør, og med det leder for oppbyggingen av de norske polititroppene der.

Etter krigen

I 1945 ble Ole Berg utnevnt til generalmajor og beordret som sjef for Hæren. Fra 1946 ble han beordret som sjef for Forsvarsstaben, og forble i denne stillingen til 1955. Dette var i praksis stillingen som forsvarssjef, men denne benevnelsen ble på denne tiden ikke benyttet. Berg ble utnevnt til generalløytnant i 1947.

Etter endt militær karriere i Forsvaret, var Berg sjef for Forsvarets krigshistoriske avdeling (1956–1961). Han var også medlem av Transportberedskapsrådet.

Militær betydning

Ole Berg ledet først Hæren, så Forsvaret, i en krevende og formativ periode i kjøvannet av andre verdenskrig. Hele Forsvaret, og ikke minst Hæren, måtte da gjenreises. Dette skjedde samtidig med at Norge forpliktet seg til å delta i den allierte okkupasjonen av Tyskland, med Tysklandskommandoen og Tysklandsbrigadene. Han satt også som øverste militære leder da Norge deltok i Koreakrigen.

Som sjef for Forsvarsstaben deltok Berg i Den skandinaviske forsvarskomité, som i 1948 til 1949 utredet et mulig skandinavisk forsvarsforbund. Da dette ikke førte fram, ble Norge, mens Berg satt som øverste militære leder, medlem av NATO.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Ole Berg
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036864001790

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg