Ole Berg var en norsk hæroffiser med generalløytnants grad som utmerket seg i kampene om Narvik under felttoget i 1940 og i den påfølgende motstandskampen. Etter andre verdenskrig ble Berg en av Norges mest framtredende militære ledere i nyere historie.
Ole Berg gikk ut av Krigsskolen i 1912 og Den militære høyskole i 1915. Han hadde en sammensatt tjeneste, både ved operative avdelinger og i sentrale staber. Han tjenestegjorde først ved Sunnmøre infanteriregiment nummer elleve (1912–1919), og samtidig aspirant i Generalstaben (1915–1919). Han var adjutant ved Krigsskolen i 1919 til 1920, deretter tjenestegjorde han som offiser i Generalstaben (1920–1924), før han ble beordret til Varangerbataljonen (1920–1922), så til Nord-Trøndelag infanteriregiment nummer 13 (1922–1924), og deretter som adjutant i HM Kongens Garde (1924–1928).
I 1928 ble han sjef for Generalstabens etterretningskontor, deretter stabssjef ved tredje divisjon (1930–1933). I 1934 til 1935 var Berg sjef for Krigsskolen; i 1935 til 1936 bataljonssjef i Oppland Infanteriregiment nummer fem. Fram til utbruddet av andre verdenskrig tjenestegjorde han som sjef for Generalstabens kommunikasjonsavdeling.
Etter angrepet på Norge i april 1940 ble Ole Berg beordret som sjef for sjette feltbrigade, og ledet denne under felttoget ved Narvik-fronten. Etter at Norge kapitulerte, og Hæren ble demobilisert, engasjerte Berg seg i motstandsarbeidet – samtidig som han arbeidet som direktør for Kommunikasjonsdirektoratet. Berg var formann i Milorgs råd til han måtte flykte til Sverige ved årsskiftet 1942-1943.
Under eksilet i Sverige ble han norsk forsvarsattaché og militærinspektør, og med det leder for oppbyggingen av de norske polititroppene der.
I 1945 ble Ole Berg utnevnt til generalmajor og beordret som sjef for Hæren. Fra 1946 ble han beordret som sjef for Forsvarsstaben, og forble i denne stillingen til 1955. Dette var i praksis stillingen som forsvarssjef, men denne benevnelsen ble på denne tiden ikke benyttet. Berg ble utnevnt til generalløytnant i 1947.
Etter endt militær karriere i Forsvaret, var Berg sjef for Forsvarets krigshistoriske avdeling (1956–1961). Han var også medlem av Transportberedskapsrådet.
Ole Berg ledet først Hæren, så Forsvaret, i en krevende og formativ periode i kjøvannet av andre verdenskrig. Hele Forsvaret, og ikke minst Hæren, måtte da gjenreises. Dette skjedde samtidig med at Norge forpliktet seg til å delta i den allierte okkupasjonen av Tyskland, med Tysklandskommandoen og Tysklandsbrigadene. Han satt også som øverste militære leder da Norge deltok i Koreakrigen.
Som sjef for Forsvarsstaben deltok Berg i Den skandinaviske forsvarskomité, som i 1948 til 1949 utredet et mulig skandinavisk forsvarsforbund. Da dette ikke førte fram, ble Norge, mens Berg satt som øverste militære leder, medlem av NATO.
Store norske leksikon
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.